Meet the Composer-Conductor
Esa-Pekka Salonen: Yta I for altfløyte, Yta II for klaver, Yta IIIb for cembalo, Yta III for cello, Nachtlieder for klarinettt og klaver, Meeting, Floof, Mimo II*, Konsert for altsax og orkester*,
Leif Segerstam: So it feels….trompetkonsert*#, Monumental Thoughts (Martin Talvela in memoriam)**, Symfoni nr. 12 ‘After the Flood’**
Mikael Helasvuo – fløyte, Tuija Hakkila – klaver, Jukka Tiensuu – cembalo, Anssi Karttunen – cello, Kullervo Kojo – klarinett, Juhani Lagerspetz – klaver, Kari Kriikku – klarinett, Anu Komsi – sopran, Avanti Chamber Orchestra, Finsk Radios Symfoniorkester*, dir.: Esa-Pekka Salonen*/Leif Segerstam#, Jorma Valjakka – obo, Pekka Savijoki – sax, Jouko Harjanne – trompet, Staatsphilharmonie Rheinland-Pfalz** dir.: Leif Segerstamt Finlandia 3984-2309-2
Det er umulig å komme forbi to så sentrale komponistnavn som Esa-Pekka Salonen og Leif Segerstam når denne serien skulle presenteres. Begge er helt i forgrunnen i det aktive komponistmiljøet i Finland i dag – og er personnligheter som setter preg på såvel musikklivet i Finland som i Stockholm og Los Angeles.
Det er sin dirigentgjerning disse to er mest kjent for. I denne serien er de godt representert fra før av som dirigenter. Ikke for å ta for mye i, men ved siden av et par-tre øvrige navn til tilhører de det fremste sjiktet av finske toppdirigenter i dag. I USA er Salonen et stort navn.
Her er det imidlertid komponistene vi får høre. Esa-Pekka Salonen dirigerer gjerne sine egne verk men produktiviteten er klart blitt skadelidende for hans aktivitet og megastatus som toppdirigent. Det er synd at mesteparten av verkene på denne CD’en er fra hans tidligere år, og ikke fra de seneste ti. Mesteparten er også instrumental- og kammerverk.
Men vi fornemmer alt i disse verkene en ekspressiv holdning mot det spektakulære slik det også kommer fram når han eksempelvis dirigerer Mahler. Mest interessant er saxofon-konserten fra begynnelsen av åtti-tallet. Her leker han seg med rytmer og klanger langt utover de grensene som både instrumentet og konsertformen setter.
Leif Segerstam er en overproduktiv multimusiker. Uttdannet som fiolinist, diplomeksamen i klaverspill og utøver på trompet ble det dirigentgjerningen som ble hans viktigste uttrykksmiddel. Han er født i 1944 og har i løpet av sine år rukket å fungere som sjefsdirigent for alle de store nordiske symfoniorkestrene – utenom Oslo! – og vært musikksjef og sjefsdirigent såvel ved Stockholms-operaen som nasjnaloperaen i Helsinki, foruten å være den iøynefallende dirigenten ved Kontrapunkt-programmene på TV.
Hvis noen er berettiget til å bli benevnt som Generalmusikdirektor i Norden må det være ham, noe han på fleip kaller seg selv.
Det er veldige ladninger i de to verkene Monumental Thoughts som ble skrevet ferdig i stor sorg bare tre dager etter at Martti Talvelavar død i 1989, og symfoni nr. 12, Etter syndefloden.
I begge verkene skjærer det dypt tragiske fram, i sørgemusikken hører vi bokstavelig talt den dype sorgen som Segerstam må ha følt ved den altfor tidlige bortgangen til en av finsk musikklivs fremste personligheter,
