Langdrygt eventyr

Urpremiere Bjørvika 21.5.2010 Kverndokk: Jorden rundt på 80 dager, libretto: Øystein Wiik etter Jules Verne
Tom Erik Lie, Thor Inge Falch, Hege Høisæter, Magne Fremmerlid, Mari Eriksmoen, Marek Lipok, Trond Bjerkholt, Petter Lilleby Fegran, Eirik Roland Egeberg-Jensen, Anders Vangen, Ulf Øien, Rolf Conrad, Svein Erik Sagbråten, Bastian Stabell, Frank Runar Gansmo, Eli Kristin Hansveen, Itziar M. Galdos, Gregg Santa, Gabriel Birjovanu, Toril Carlsen, Knut Skram, Huw Reynolds, Tom Remlov, Erzsébeth Rajta, Anne Søyland, Inger Lise Øirås, Florin Demit, Øystein Skre, Suzanne Rebecca Davies, Charlotte Øverland Våset, Gry Kipperberg, Sigrid Edvardsson, Thea Bay, Elizabeth Balfour, Johanna Belfrage Nesse, Charlotte Øverland Våset, Marcela Randem , Barnekoret, Operaorkestret, musikalsk ledelse: Christian Eggen, regi: Stein Winge og Tzara Tristana

Jorden rundt på 80 dager var tenkt å være åpningsforestillingen ved innvielsen av det nye operahuset for to år siden. Men forestillingen måtte utsettes fordi det tok tid å få det nye tekniske apparatet helt på plass. Det ville rett og slett blir for farlig, noe nesten-ulykkene de siste prøvedagene på Tannhäuser tidligere i vinterer er et eksempel på. Operaledelsen fikk mye pepper i sin tid for denne avgjørelsen, men når alt kommer til alt var den riktig.

Det skal vi egentlig være glade for. Ikke for at Jorden rundt på 80 dager er direkte dårlig men som grandios åpningsforestilling i verdens flotteste operahus ville den rett og slett ikke holdt mål. Det ville blitt pinlig.

For undertegnede ble det en langdryg affære å følge denne operaen i tre timer. Det var mye å glede seg over, faktisk svært mange fornøyelige ting – og du så også at de medvirkende måtte ha mye morro under prøvene! – men i lengden ble det rett og slett for kjedelig. Problemet ligger i en svært svak tekst. Librettoens opphavsmann makter ikke å formidle noen dramatisk nerve når han skal bearbeide Jules Vernes eventyrhistorie om til opera. Det ville være fristende å si at dette kunne være et sujett for en musical og at opphavsmennene burde stått seg bedre med en sjanger de tross alt har vist å mestre svært godt. Men en bestilt opera er tross alt en opera og ikke en musical!

Et besøk nå på forsommeren er likevel ikke bortkastet, og med et klimaanlegg som i motsetning til den gamle operaen i Folketeaterpassasjen tross alt fungerer på tross av de tredve Celsius og brennende sol utenfor. Det er mye du kan glede deg over ved denne oppsetningen.

Det var mange bra enkeltprestasjoner og mye god sang. Her tenker vi i første rekke på Berlin-engasjerte Tom Erik Lie. I tittelrollen har han en ledig elastitet og beveger seg flott og utvunget på scenen. Komische Oper-artisten er ikke bare en utmerket sanger, hen er også en dyktig skuespiller. Gode enkeltprestasjoner gjorde også Thor Inge Falch og Magne Fremmerlid.

Vi gledet oss over enkeltprestasjonene, Itziar M. Galdos i rollen som Tosca, Eli Kristin Hansveen som Månen og Violetta, Toril Carlsen når hun sang i rollen som den kinesiske prinsessen Turandot og ikke minst Knut Skram som Den Flyvende Hollender. Sistnevnte er nesten verdt forestillingen alene.

Så blir det problematisk. Vi skulle så gjerne delt ut komplimenter til den kvinnelige hovedrolleinnehaversken Hege Høisæther og kveldens Bjørvika-debutant Mari Eriksmoen. Men her kom musikken rett og slett i veien. Komponisten er gjerrig med godbitene, han har rett og slett ikke villet gi disse to solopartier som kunne yte deres stemmer rettferdighet. Hege Høisæther har vi hørt før i store operaroller – også i operaer av Gisle Kverndokk – og vi er sikre på at vi får høre mer av Mari Eriksmoen i tiden som kommer.

Der Gisle Kverndokk fungerer best er når han mikser musikken sammen til en helhet i referanser fra nasjonalsanger og populære hymner til kjente operaverk, noe nesten ikke til å kjenne igjen – hørte vi ikke ormens buktning i Siegfried et sted? I alle fall hørte vi de fascinerende ikke-dominante akkordene fra Götterdämmerung – andre i nesten overtydelige men klart effektive kutt, som fra Den Flyvende Hollender.

Story’en tar utgangspunkt i Jules Vernes fantasiroman, men er atskillig bearbeidet og forandret. På sin reise jorden rundt skal Phileas Fogg og hans følgesvenner avlegge besøk gjennom plottene til noen av de mest kjente operaene i opera-litteraturen. Dette er et trekk som kunne passe historien i operaen svært godt, hvis det ikke var for at det dramatiske spennet, nerven, faller katastrofalt. Her burde opphavsmennene i stedet tenkt slik at det er bedre med noen prosenters reduksjon i opphavsrettighetene mot å få en erfaren manusforfatter eller dramaturg inn på banen, enn å la resultatet framstå slik det gjorde i går. Også komponistens musikk blir urettferdig rammet av dette. Vi har hørt operaer av ham før – Falkbergets Den fjerde Nattevakt – og vet at han kan.

Men så til det andre momentet som gledet svært ved gårsdagen oppsetning og som vil gjøre et operabesøk til en stor opplevelse uansett. Etter to års innkjøring har teknikken falt på plass og vi opplever en bevegelig og fantasitriggende forestilling som rett og slett tar pusten fra oss. Det er 42 ulike scenebilder og ca. 70 tekniske skift i forestillingen mens den filmatisk beveger seg over hele verden, fra Londons tåke til Indias jungel, Pekings drager og New Yorks kjente symbol. Vi ser Eifeltårnet, (kulisse)elefanter som beveger seg og det er et mylder av over fem hundre kostymer og rekvisitter. Hele 250 personer er direkte engasjert i forestillingen – foran, bak, over og under scenen. Dette gjør at forestillingen får farve og bevegelse og vi følte samme besnærende grøss av trolldom som vi gjorde når vi tidligere denne sesongen så Rusalka og Tannhäuser og hvilke magiske tryllerier som kunne oppstå.

Dette er en seier for operaen og det retter langt på vei opp mot den Frogner-flåsete og udementerte kommentaren som NRK’s kulturredaksjon hadde i sin tid om at ‘disse arbeiderne’ burde se og ta ‘….dreieskivesertifikatet...’

Om det er en seier for operaens kapasitet og hva deres halvt tusen medarbeidere kan få til i sine beste stunder, får vi bare håpe at komponist og libretto-forfatter kommer sterkere tilbake!