Liflige og sprelske fløytetoner triller mot oss på denne plata som rett og slett har fått navnet La Flûte norvegienne – den norske fløyta. (litt fransk skal det være, og det skjemmer ikke). Det er verk av norske 50-talls og 60-talls komponister som Tom Ottar Andreassen og Kringkastingsorkesteret tar for seg.
For meg ble gleden ekstra stor da CD’en avsluttes med Finn Mortensens fløytesonate. Dette er et verk som jeg skaffet meg langt tilbake i min ungdom på før-historisk vinyl (husker det?). Hvor det er blitt av plata etter alle disse årene vet jeg sannelig ikke, men musikken kommer til meg pånytt og vekker nostalgiske minner. Det var Alf Andersen – fløytemester pr. excellence – som sto for innspillingen den gangen.
La Flûte norvegienne – Edvard Fliflet Bræin: Concertino for fløyte og orkester op. 10 (1958), Johan Kvandal: Konsert for fløyte og strykere op. 22 (1963), Egil Hovland: Suite for fløyte og strykere op. 31 (1959), Finn Mortensen: Sonate for fløyte solo op. 6 (1953), Tom Ottar Andreassen – fløyte, Kringkastingsorkesteret, dir.: Ingar Bergby, LAWO LWC1127 (2017)
Tom Ottar Andreassen er en som også beundrer vår tidlige fløytevirtuos, han har vokst opp i skyggen av ham og levner ingen tvil om hvem han ser opp til.
På denne plata er det ikke musikk i triste sørgetoner vi får høre. Snarere tvert imot. Det er friskt og lyst, freidig og sprelsk. Finn Mortensens sonate skulle teoretisk skille seg ut, både i form og innhold. Men det gjør den ikke. Også dette fløytestykket står i stil med det øvrige vi får høre på denne CD’en: liflig og sprelsk.
Det er musikk som setter deg i glad stemning. Det er som om å gå ut i parken nå en sommermorgen og høre på fuglenes friske trall. Intet mindre.
Her får vi på en måte den glade siden ved musikk som ble laget i Norge i disse årene. Vi synes absolutt godt om å ta fram musikk som dette.
