Luciano Berio

Den italienske komponisten Berio er død 77 år gammel. Sammen med Stockhausen og Pierre Boulez var han banebryteren for den nye musikkretningen rundt 1960, en stilretning som senere er blitt kalt Darmstad-skolen.

Det var først utover 60-tallet og på 70-tallet at hans navn for alvor ble kjent. Han bosatte seg noen år i New York, hvor han underviste og grunnla blant annet Juillard-kvartetten.

Hans Sinfonie fra 1968 er blitt en moderne klassiker. Her bruker han en av Mahlers orkestersatser, snur og vender på den og tilfører den en helt ny forståelse. En av satsene er tilegnet Martin Luther King.

Han slåss som partisan mot Mussolini-regimet på slutten av annen verdenskrig og har alltid hatt en bevisst sosial holdning: På femtitallet var det naturlig for ham å slutte lag med venstreradikale i den avantgardistiske retningen som begynte å gjøre seg gjeldende for alvor.

På femtitallet søkte han seg først fram i elektronisk musikk, senere ble det bevisst uttrykk med utgangspunkt i det serielle mønsteret som også Stockhausen og Boulez nå tok bruk av.

Han var i sitt første ekteskap gift med sangerinnen Cathy Berberian som gjorde noen oppsiktsvekkende innspillinger av hans verk.

Sin første opera kalte han ganske enkelt Opera og de siste, Outis og Cronaca Del Luogo, hadde premierer på henholdsvis La Scala i Milano og i Salzburg bare for noen år siden. Un Re In Ascolto – et slags teater-i-teateret av Shakespeare’s Stormen – står på spilleplanen for flere operahus i Europa i dag.

De siste årene har han vært kunstnerisk leder for Accademia Nazionale di Santa Cecilia i Roma.