Magisk og bevegelig

Den Norske Opera & Ballett Bjørvika 13.1.2011 Gluck: Orphée, med: Katarina Leoson, Marie Arnet, Susanna Stern, Musikalsk ledelse: William Lacey, regi/koreografi: Mats Ek, Kor, ballett og orkester fra Kungliga Operan i Stockholm

Det er nesten en forslitt frase å si at en opera-opplevelse, et teaterbesøk eller konsert beveger en. Men i tilfellet med Stockholm-operaens gjestebesøk med Glucks Orphée kan vi i sannhet bruke dette ordet uten at det blir for parodisk.

For denne oppsetningen er bevegelig i alle ledd. Det danses, glir pantomimisk lik skygger over scenen og beveger seg i alle ledd. Det er danseren og koreografen, lederen for Cullberg-balletten Mats Ek, som, står for innstuderingen av denne operaen. Det gjør han med styrke. Han tillegger oppsetningen en ekstra side med å legge inn sine koreografiske ferdigheter i rammen av Glucks opera. Dette er fremragende gjort, det er rett og slett sterkt. På denne måten tilfører han oss en ny dimensjon i tradisjonelle operaoppsetninger. Han viser at opera og ballett er sterkt knyttet til hverandre. Tradisjonelt skulle også operaer i sin tid framføres med ballett. Særlig i Frankrike sto denne tradisjonen sterkt.

Det er ikke første gangen vi opplever en oppsetning regissert av Mats Ek på en av våre scener. For snart førti år siden sto han for Karlsson på Taket på Nationaltheatret. Også det var en bevegelig og sprudlende oppsetning med vekt på Geir Børresens krumspring og ablegøyer. Men veien fra Karlsson på Taket til Orphee er lang. Det er snakk om to forskjellige verdener.

Glucks opera bygger på det klassiske greske sagnet om sangeren Orfeus som kunne fortrylle alle med sin sang. Han er på vei til dødsriket Hades for å hente sin elskede Eurycice men komplikasjoner oppstår. Handlingen er altså den samme som på den første operaoppsetningen i Bjørvika i mai 2008, Orfeo av Monteverdi, den operaen i historien som er blitt regnet som den første operaen overhode. Glucks utgave er fra 1700-tallet og den versjonen vi så i går er bearbeidet av Berlioz. Gluck var 1800-tallets store operareformator. Han var langt forut sin tid og så på tekst, drama og musikk som en helhet. Dermed banet han vei for en Wagner hundre år senere.

Operaen inneholder mye utrolig vakker musikk. Det er ikke akkurat sviskemusikk for Glucks lange musikalske linjer gjør at vi opplever dette som en helhet. Mats Eks gjennomgående bruk av bevegelse gjennom hele handlingen gjør dette til en magisk opplevelse.

Operaen inneholder sekvenser som nedstigningen til helvette og Orfeus’ kamp mot furiene som imidlertid mildnes av hans vakre sang. Her har Mats Ek lagt inn et morsomt grep. Operaen åpner ved at orkesteret sitter oppe på scenen forkledt i mafialiknende svarte hatter. Da musikken begynner å spille opp i ouverturen synker orkestergrava med musikerne sakte ned, som nedstigningen til dødsriket, helvettet.

Det var mange aktører på scenen i denne oppsetningen. Kor og dansere var nesten kontinuerlig inne på scenen der de gled rundt hverandre. Men av solister var det bare tre, Orfee og Eurydice samt kjærlighetsgudinnen Amor, alle kvinner. Grepet med å gå vekk fra høye mannsstemmer eller kastrater virket godt. Utvilsomt styrker denne Berlioz-versjonen seg på dette.

Oppsetningen er først og fremst en ensemble-forestilling og skulle noen spesielt framheves måtte det bli danserne. Ikke til forkleinelse for de tre solistene hvor vi særlig satte pris på tittelrolleinnhaveren Katarina Leoson.

Det er første gangen Stockholms-operaen besøker vår nye storstue i Bjørvika. Det gjør de til gjengjeld med orkester, ballett og kor og et par fremragende forestillinger. Det har den siste tiden reist seg en debatt i Sverige om bygging av nytt operahus, da de nåværende lokalitene fra 1890 er altfor trange og tildels farlige. Dette gjestespillet kan få ytterlligere fart i denne debatten. Gjennom at så mange musikere, sangere og dansere fra Stockholms-operaen besøker Oslo og opplever hva vi har fått til, kan dette føre til en stor stimulans for deres egen sak (se forøvrig Kulturspeilets oppslag om denne saken).

Oppsetningen spilles i Bjørvika noen dager til og vi vil på det varmeste anbefale denne forestillingen!