Nationaltheatret Amfiscenen 23.11.2009
Tsjekov: Måken
Lise Fjeldstad, Nils Jørgen Kaalstad, Espen Skjønberg, Mariann Hole, Bjørn Floberg, Liv Bernhoft Osa, Ine Jansen, Eindride Eidsvold, Kai Remlov, Ole Johan Skjelbred regi: Sofia Jupither
Lise Fjeldstad tar farvel som fast ansatt skuespiller med denne forestillingen. Det er en verdig avskjed. Men vi har neppe sett henne for siste gang i teatret. Hun har fremdeles mange rike år igjen som skuespiller og vi vil ganske sikkert oppleve henne i flere roller enn denne. Bare det faktum at hun i denne forestillingen spiller sammmen med Espen Skjønberg som hadde sin tilsvarende offisielle avskjedsforestilling for mer enn femten år siden er et godt nok bevis for dette.
Måken ble Tsjekovs store suksess etter at Stanislavskij hadde satt det opp. Det er et stykke uten egentlig episk handling. Men rett under overflaten og dialogene glir det flere lag av understrømmer med konflikter og følelser. Selv tilsynelatende trivielle bemerkninger kan lodde dypt og røpe at hav av emosjoner.
I det som kan kalles en ytre ramme samler en familie seg på sitt gods sammen med sine familievenner, elskere og tjenere. De lever et tilsynelatende ubekymret liv med sine småforelskelser på kryss og tvers og det ikke ukompliserte mor-sønn forholdet.
Forestillingen tar godt vare på alle situasjonene som oppstår. Noen av rolleskikkelsene er herlige og vi frydes enormt over det vi møter fra noen av teatrets fremragende skuespillere. Det er disse enkeltsituasjonene og personene som gir denne forestillingen kraft og rike varme. Særlig imponert ble vi over Espen Skjønberg. Bevares hvor han binder scenen når han opptrer, selv liggende.
Lise Fjeldstad spiller moren, den feirede skuespilleren, en rolle som passer henne som hånd i hanske. Vi savner imidertid litt mer krutt og intensitet av og til, men dette er jo heller ikke Tsjekovs fremste varemerke. Kanskje grunnen til at forestillingen ikke helt når toppkarakter kan finnes i at sceneløsningen ble for vid og stor i et spill som lagt opp til mye frontal henvendelse til publikum.
Men bevares – det er en flott forestilling og en verdig offisiell avskjed for en stor skuespiller!
