Marianne Beate Kielland har de siste årene markert seg kraftig i den norske sangverdenen. Ikke bare den norske, hun har også deltatt på internasjonale festivaler og vært med på plate-innspillinger av høy kvalitet. Her hjemme har hun i særlig grad lagt vekt på å delta på Lofoten-festivalen hvert år.
Mezzo-sopranen er i besittelse av en ydmyk og varm stemme. Hun har en utrolig scenesjarm som vi ikke er altfor bortskjemt med her hjemme. Hun har alt gjort seg mye bemerket og vi har her samlet noe av det hun har gjort på CD de to siste årene.
Whispering Mozart – 21 sanger. Marianne Beate Kielland – mezzo sopran, Nils Anders Mortensen – klaver, LAWO LWC1111 (2016)
Lavmælt og nydelig. Andre ord er ikke mulig å finne for denne skiva med Mozart. Marianne Kiellands stemme er dypstemt og passe lavmælt for musikk som dette. Vi har nesten ikke ord. Men behøves ord? Til slik musikk og slik nydelig framføring?
Terra Nova,13 sanger med tekster av Hamsun, Jan Gunnar Hoff, Elias Blix, William Blake, Halvdan Sivertsen, musikk: Jan Gunnar Hoff, Marianne Beate Kielland – mezzo sopran, Jan Gunnar Hoff – klaver LAWO LWC 1125 (2017)
Noe langt annet blir det med Terra Nova. Her setter den opprinnelige jazzpianisten Jan Gunnar Hoff sitt preg på sangene med sine melodier. Ikke jazz, ikke populærmusikk, ikke klassisk, sier Marianne Kielland, Og der har hun så rett. Men de to kommer ikke utenom at det går en viss nord-norsk flair over disse sangene og melodiene, ikke bare for referansene til Elias Blix og Halvdan Sivertsen men for stemningen.
Også her er sangene nydelig framført. Det er noe med stemmen til Marianne Beate Kielland som kler musikk som dette.
The New Song Helge Iberg: LiebeskleineLieder, tekst: Erich Fried, Henrik Hellstenius: ….As the Last Blow Falls, tekst: Theodor Storm, Håvard Lund: Brahmanische Erzählungen, tekst: Friedrich Rückert, Edvard Hagerup Bull: Gruk Pour Sopran et Piano op. 53B tekst: Piet Hein, Marianne Beate Kielland – mezzo sopran, Nils Anders Mortensen – klaver LAWO 1097 (2016)
Over til ny musikk. Her våger Marianne Kielland seg på på relativt nyskrevne verk og viser med dette hvilken spennvidde hun er i besittelse av. Dette er verk av tildels halsbrekkende karakter, eksempelvis Helge Ibergs tonesetting av dikt av Erich Fried. Disse diktene dominerer skiva, men her er også plass til annet. Blant annet har hun funnet plass for Håvard Lunds Rückert-dikt, du leste riktig, det var også denne dikteren som inspirerte Gustav Mahler i sin tid. Men mest overraskende her er de korte versene av Piet Heins to Gruk-dikt, med tone av Edvard Hagerud Bull.
Marianne Beate Kielland viser med denne CD’en at hun er i besittelse av et utrolig stort omfang med sin stemme. Fra barokk til spenstig nåtids-musikk. Joda, dette smaker!
Hun vil forhåpentligvis fortsatt berike oss med sine framtredener og konserter i tiden framover. Som disse CD’ene viser: hun ligger ikke akkurat på latsida og er villig til å komme med stadig nye og spenstige versjoner!
