Mariinsky II i glass

Det er blitt kalt det viktigste byggeprosjektet i Russland siden tsar-tiden. I går ble det nye operahuset i St, Petersburg innviet. Mariinsky II som det kalles har hatt en byggeprosess hvor president Putin selv var inne i bildet og avgjorde nærmest på diktatorisk vis hva som skulle bli eller ikke bli. Putin brukte sine opplærte sovjetiske manerer til å få på plass dette bygget som ansees som svært viktig for ham og det nye Russland.

St. Petersburg, hans hjemby, har riktignok ikke tatt over som hovedstad i riket men én ting er sikkert: St. Petersburg er utvilsomt rikets kulturelle hovedstad. Både i historiske tradisjoner og i nåværende prestisje og anseelse setter eksempelvis Mariinsky-teatret ærverdige Bolsjoi helt i skyggen.

Slik har det vært siden siden Sovjestaten vedtok å oppheve seg selv for litt over tyve år siden. Selv under Sovjet-tiden kunne det rose seg av å ha et av verdens fremste ballett-ensembler. På 1990-tallet kom det i skuddet som aldri før og ble udiskutabelt det ledende ballett-ensemblet i verden med sin tradisjon hvilende på Fokin og Petipa og med navn som Nijinsky og Nurejev blant sine fremste opp gjennom tidene. Ledet av energiske Valery Gergiev gjennomførte ensemblet den ene halsbrekkende turneen i Vesten etter den andre. Halsbrekkende fordi det aldri var snakk om hviledager. Det var Paris den ene dagen og London den andre, så tilbake til Paris eller Brussel den tredje. Sceneprøver så å si inntil teppet gikk opp.

Det var ikke bare ballettensemblet som fikk vist seg fram. Opera-ensemblet fikk til fulle vist at det var mer enn førsteklasses. Og orkesteret fikk også en egen status.

Men det var like mye det som ensemblet fra Mariinsky viste som vakte oppsikt. For all verden ble det demonstrert at Russland har en svært rik operaskatt. Det er ikke bare Tsjaikovskij og Mussorgskij det dreier seg om. Sjelen i russisk opera ligger i de magiske eventyrfortellingene til Rimsky-Korsakov koblet opp mot fortellinger om historiske og mytiske tsarer. Dette er Russlands identitet. I løpet av kort tid fikk verden erfare at denne rike musikken ikke bare tjente som inspirasjon for hans elever Stravinskij og Prokofiev – Stravinskijs Ildfuglen er som hentet rett ut av Rimskij-Korsakovs eventyrverden – den er også svært fargerik og fascinerende.

I London oppsto en egen fan-club av Mariinsky-teatret. Ensemblet ble tiljublet overalt. Løpet var dermed lagt. St. Petersburg med sine rike kunstskatter i Eremitasjen og gamle historiske bygninger og palasser var igjen rikets udiskutable kulturelle sentrum. Som det har fortsett med å være.

Mere plass var nødvendig utover det gamle ærverdige teateret fra 1860 og en nybygd konsertsal. Tidlig på 2000-tallet ble en arkitektkonkurranser lyst ut, forslag kom inn men den postsovjetiske presidenten, senere statsminister og så igjen president var ikke fornøyd og satte i gang ny utlysing. Problemene som stadig meldte seg og forsinket prosessen hadde å gjøre med den uberegnelige grunnen. St. Petersburg er som kjent bygget på et myrområde.

Men omsider er bygget på plass. I glass utvendig, noe som ikke akkurat er av det mest populære i denne byen med bygninger av hvit stein og marmor. Det er blitt karakterisert som en svømmehall eller et supermarked. Men det viktigste er likevel hvordan det er på innsiden. Det fortelles at Valery Gergiev testet akustikken med orkesterprøver i noe av Mahlers mest krevende og kraftigste musikk, messing- og slagverksklangen i avslutningen av den femte symfonien. Og fant resultatet etter sigende svært tilfredsstillende.

Mariinsky-teateret var da det sto ferdig i 1860 den største operascenen i verden. Med 1600 publikumsplasser var det utvilsomt imponerende. Det har siden stått i fremste rekke. Under Sovjetiden skiftet det navn til Kirov-teateret etter at partisjefen i Leningrad (St. Petersburg) ble offer for et snikmord på 1930-tallet. Selv om selve institusjonen i dag er gått tilbake til sitt gamle navn, bærer fortsatt ballett-ensemblet navn av Kirov-ensemblet.

Scene II har plass til 2000 i salen hver kveld. Ved siden av 1600 plasser i det gamle teateret og 1100 i konsertsalen kan Mariinsky-teatret spille for over 3000 tilskuere hver kveld. Bare en av St.Petersburgs mange kanaler skiller de to teaterbyggene der de ligger side ved side forent med en fotgjengerbru.

Artister som Placido Domingo, Yuri Bashmet, Ulyana Lopatkina, Denis Matsuev, Anna Netrebko, Olga Borodina, Vladimir Shklyarov og Diana Vishneva sto på scenen ved åpningen av det nye teateret. Anna Netrebko er det fremste navnet ved Mariinsky i dag. Hun er bokstavelig talt vokst opp i teateret. Hun arbeidet der i mange år som rengjøringshjelp. Selv om hun har en internasjonal karriere vender hun stadig tilbake til teateret og er å finne på scenen nesten nesten en gang i måneden.

St. Petersburg har fått en ny scene for ballett og opera med det nyeste som er av tekniske hjelpemidler. Det er av stor prestisje og nok en fjær Putin kan sette i hatten. Han passet også på å gi Mariinsky-teatrets leder Valery Gergiev en offentlig utmerkelse – fra Sovjet-tiden (!) – som Arbeidets Helt for noen dager siden. I sin åpningstale la han ikke skjul på hva det nye operahuset ville bety: at det igjen ville sette Russland og St. Petersburg i fremste rekke i verdenssamenheng når det gjelder kultur.