Premiere Det Norske Teater 5.11.2008
Gerhart Hauptmann: Før solnedgang
Sverre Bentzen, Per Schaanning, Torbjørn Eriksen, Ingunn Beate Øyen, Ellen Dorrit Petersen, Espen Løvås, Elisabeth Matheson Solberg, Morten Espeland, Svein Erik Brodal, Britt Langlie, Silje Storstein, Regi: Hans Henriksen
Gerhart Hauptmann er et stort sett ukjent navn i Norge. I Tyskland derimot er han en dramatiker som er svært mye spilt. Før solnedgang som hadde urpremiere i 1932 er kanskje hans mest spilte stykke. Han kritiserer det borgerlige samfunnets stivnete normer og pietistiske moral og langer også ut mot det kapitalistiske samfunnet. Du vil finne dette stykket på repertoaret til nesten ethvert tysk teater med en viss respekt for seg selv.
Hauptmann fikk Nobelprisen i sin tid og regnes som en av naturalismens viktigste forfattere. For Norge og Det Norske Teater er det verdt å merke seg at han var en personlig venn av Hulda og Arne Garborg og oppkalte sin siste sønn etter sistnevnte.
Det knytter seg derfor visse forventninger til dette stykket. Men dessverre må vi si at oppsetningen ikke tok oss helt. Det virker som instruktør Hans Henriksen har gått seg vill i forskjellige uttrykk og ikke riktig har bestemt seg for hva han vil med forestillingen.
Settingen er jo ganske grei. En aldrende mann blir sammen med en svært ung kvinne (som dramatikeren som 70-åring selv opplevde). Dette får samfunet rundt ham, ikke minst hans egen familie, til å reagere med avsky og fordømmelse. De forsøker å få ham stemplet som ikke tilregnelig. Dette utgangspunktet kunne føre til et drama med nærmest et velkjent og mye brukt plott. Arven står på spill, samfunnets konvensjoner står i veien for kjærligheten.
Men så blandes det inn effekter som gjør oppsetningen uklar og rett og slett merksnodig. Det plaskes i vann på scenen, viftes med pistol som aldri går av og gjennom hele forestillingen driver scenearbeiderne og senker snorloftet uhyre s-a-a-akte, elementer som tydeligvis skal forestille trær i en mørk og farlig skog.
Derfor tok ikke forestillingen riktig tak i oss. Vi ble sittende som fremmede og undre oss over hva dette var. Forsåvidt kan man si at forrestillingen fungerte på sett og vis i lang tid etterpå for vi ble undrende lenge over hva vi hadde sett.
Berømmes må imidlertid Sverre Bentzen og Silje Storstein i de to hovedrollene. Silje Storstein er et nytt og sympatisk navn på teaterscenen og Sverre Bentzen spiller den gamle og nyforeelskete på imponerende og mektig vis.
