Musikkens sterke kraft

Etter det vi har opplevd i sommer viser det seg hvor uendelig viktig musikken er og hvilken sterk kraft den uttrykker. Det være seg klassiske musikk eller sanger som eksempelvis Mitt lille land av Ole Paus eller tonesettingen av Nordahl Griegs dikt Til ungdommen.

Musikken har den egenskap at den uttrykker følelsene våre i en situasjon hvor vi kjenner fortvilelse over det som kan ha skjedd. Eller den kan forsterke ordene på våre meninger, holdninger og vilje til å stå imot som Nordahl Griegs linjer fra 1930-tallet som egentlig var myntet på den gryende fascismen i Europa og kampen mot den. Dikterens ord om at kjærlighet er det vi skal sette imot barbari og uhyrlighet treffer mange og gir uttrykk for hva vi føler akkurat der og da. Slike tonesatte ord gir en sterk kraft.

Slik sett gir musikken også håp for framtida, vi må stå imot, det nytter ikke å gi seg, barbarismen og volden må bekjempes. Som en AUF’er uttrykte det: ‘Hvis en enkelt person kan vise så mye uhyrlighet, hva kan ikke tusener vise av kjærlighet?’

Vi har også musikk uttrykt i rene følelser som vi eksempelvis møter i annensatsen i Beethovens Eroica-symfoni. Dette var toner han skrev på begynnelsen av 1800-tallet og som opprinnelig var tenkt å være en hyllest til helten Napoleon som frigjorde Europa fra føydalismens tyranni, en hyllest som komponisten etter sigende trakk tilbake i raseri da Napoleon lot seg krone, ‘helten’ viste seg å være ‘en som alle andre’. Men annensatsen, sørgemarsjen, er uansett ikke noe annet enn en sterk beskrivelse av krigens tragedie, av alle de døde som ligger igjen rundt på Europas slagmarker.

Vi kan finne tilsvarende fortvilelse malt i toner i krigsverkene til Sjostakovitsj, syvende symfonien i særdeleshet, Richard Strauss’ Metamorfoser som skildrer komponistens følelser ved gjensynet av den raserte og utbombete fødebyen München etter den annen verdenskrig, Brittens War Requiem (en hyllest til alle de unge døde i første verdenskrig) eller Pendereckis Threnos til minne om Hiroshimas ofre. I mer overført betydning gjør også de store verkene til Bach og Händel samme inntrykk, eller requimene til Mozart og Verdi. Vi kan gjerne fortsette med å nevne Mahler med sørgemarsjene i femte og syvende symfoni eller annensatsen i Bruckners syvende. Også Arvo Pärts verk treffer oss direkte i sjelen i en slik sammenheng.

Vi for vår del har laget en privat fotoserie etter tragedien som vi spiller ofte for å gå gjennom og få ut tragedien, sammensatt av bilder fra det inntrufne, blomsterhavet etterpå og hvordan vår lille familie er samlet til forskrekkelse foran TV på hytta eller siste nyheter på nettet. Til dette er Beethoven monumental, hans moll-toner gir uttrykk for de sterkeste stemninger og for våre dypeste og mest fortvilte følelser.

Musikken eier en kraft som er uimotståelig.