Når musikk gjøres utilgjengelig

Leif Ove Andsnes har sammen med Mariss Jansons og Berlin-filharmonikerne gjort en innspilling av a-moll konserten som om den ikke bare er årets CD, kanskje er den aller beste innspillingen av a-moll konserten som noengang er gjort.

Men plateselskapet bak har gjort det de har kunne for å gjøre denne innspillingen utilgjengelig. Vi viser her til vår omtale av innspillingen (trykk her) hvor blant annet skriften på baksiden av coveret er gjort helt umulig å lese for andre enn de som har hyperskarpe øyne og er 14-15 år.

Men det er en liten ting. Det alvorligste med denne innspillingen er at den er gjort rett og slett utilgjengelig. Etter at musikkselskeren har betalt 195 kr. for CD’en, satt den i CD-boksen og gjort seg klar til en feststund, skjer – ingen ting!

Her er i redaksjonen står en flunkende ny Imac, av utseende lik en skrivebordslampe. At den er det rette verktøyet for en redaksjon er den bevegelige skjermen det rette bevis for.

Maskinen ble kjøpt inn for knappe uker siden først og fremst for dens framifrå egenskaper som musikkmaskin. Utstyrt med to høyttalere som følger med, er den det rette utstyret for en som er glad i musikk. Og det er vi – klassisk i første rekke!

V i har aldri hatt crash med denne UNIX-baserte maskinen før vi stappet EMI’s CD inn i boksen. Da sa det pang og alt frøs. Nytt forsøk, samme resultat.

Vi titter på CD’en. Der står det at den selvfølgelig er spillbar på Mac OSX men utstyrt med såkalt kopi-kontroll. Dette geniale systemet gjør at CD’en ikke er spillbar!

Vi måtte hente fram gamle kassettradioer fra dampens tid for å høre Andsnes og gjett om vi var blide på det multinasjonale selskapet som med dette har gjort det de har kunnet for at folk ikke skal høre på produktet deres. Vi har full forståelse for kampen mot privatkopiering, men den må ikke ta slik av at selve meningen med en CD – at man skal høre på den og glede seg med musikken – forsvinner.

Det håpløse med EMI’s handling er at Mac’ens Itunes program er det som kan bidra til å få slutt på privatkopiering til plateselskapenes velsignelse. Her kan man nemlig laste ned fra nettet – og betale for det! Langt billigere enn en CD riktignok men mange fordyrende distribusjonsledd forsvinner. Og opphavsmenn, komponister og utøvere, får sine penger. Ikke minst produsentene og plateselskapene.

Men at det neststørste CD-konsernet i verden i dag er så fullstendig bakstreverske at de til og med vil stoppe dette systemet, er noe som går over vår forstand. Her har de nemlig mulighetene til at flere hører på deres musikk slik at de tjener mer penger!

I USA har Itunes tatt fullstendig av de siste månedene. Det er en revolusjon for musikk som kanskje overgår CD’en i sin tid. Nå er det å si at amerikanere flest kanskje er litt mer markedstilpasset og åpne for dataverdenen enn hyperkonservative engelskmenn som ser en livsfarlig fiende bak vår datamaskinsbruker.

Vi vil ikke med dette skrive nekrologen over EMI. De har ennå tid for å rette opp sine grove feilgrep. Men vi må bare innse at dette plateselskapet tilhører historien om kort tid hvis det ikke umiddelbart tar skjeen i en annen hånd.