Etter at tyskerne okkuperte Norge 9. april 1940 ble det nærmest opplest og vedtatt at dette kom som et overraskende sjokk på folk og at motstanden derfor var minimal. De militære styrkene var totalt uforberedt, mobilisering ble ikke sendt ut og den totale forvirringen hersket. Med et solid unntak av Drøbaksundet seilte tyske krigsskip rett forbi sterk befestede norske forsvarsanlegg, i så og si alle tilfelle uten at skudd ble løsnet.
Asbjørn Jaklin: Kampen om Narvik – 62 desperate dager. Gyldendal forlag 2018, 428 sider
Landet ble hærtatt uten motstand av betydning.
Med ett viktig unntak: Narvik. Byen ble gjenerobret etter 62 dager av norske styrker godt hjulpet av engelske, franske og polske militære enheter, og et stort antall krigsskip,
Dette hadde sammenheng med Narviks viktige posisjon som utførselshavn for svensk jernmalm den tiden av året Østersjøen var islagt.
Gjenerobringen av Narvik var Hitlers første store militære nederlag under den annen verdenskrig. En stor del av en tyske krigsmarine ble senket i kampene rundt Narvik og dette umuliggjorde Hitlers planer om invasjon av de britiske øyer i 1940. Synet av slitne men seierrike norske og polske soldater tett fulgt av franske fremmedlegionærer og engelske marinesoldater som kom labbende opp gatene i utbombete Narvik denne junidagen er historisk.
Men viktigst av alt var kanskje det faktum at det var norske soldatne, mange på førstegangstjeneste, som ledet an i gjenerobringen av Narvik. Styrker fra hele Nord-Norge var blitt mobilisert og møtte de tyske okkupantene på landjorda, dvs, i snøen i fjellområdene rundt Narvik og sto i spissen for troppene som gjenerobret byen. Til slutt var tyskerne splittet i to og den andre delen fordrevet til en liten lomme oppe ved svenskegrensen.
Nakne fakta kan fortelle at norske soldater som stort sett gjorde bruk av den hundre år gamle Krag-Jørgensen-rifla jagde Tysklands fremste elitestyrker ned fra midten av Troms (Sætermoen) og langt inn mot svenskegrensen ved Narvik, på tross av tyskernes totale overlegenhet når det gjaldt militært materiell. Dette skyldtes hovedsakelig at nordmenn var flinke til å gå på ski, for snø var det mye av i april og at dette var terreng de var kjent i. De mestret forholdene på en helt annen måte enn de østerriske bergjegerne. Under slike forhold var prikkskyting på store avstander ideelt, noe okkupasjonssoldatene sterkt fikk erfare.
Forfatteren Asbjørn Jaklin legger inn noen ord om at de allierte soldatene ikke alltid var Guds beste barn. Engelskmennene var noen hovne overlegne bleier som ikke tok hensyn til innvendinger mens franskmennene, mest fremmedlegionærer, stort sett ravet rundt i fylla. Verst var at husene i tettstedet Bjerkvik ble beskutt og satt i brann av engelske krigsskip, visstnok ved en «misforståelse». Mange sivile omkom. Polakkene som hadde ansvar for området sør for Narvik får godt skussmål, med ett unntak. Mange lot seg rive med av primitiv hevnlyst pga. det tyskerne hadde gjort i deres hjemland et halvt år før.
Asbjørn Jaklins bok utmerker seg ved sin grundighet. Han legger vekt på å skildre de siviles situasjon disse 62 dagene. Tidligere har han stått bak en rekke bøker om krigen i Nord-Norge. Han har bakgrunn som journalist i Nordlys i Tromsø.
Nå ligger på beddingen filmer og TV-serier om Narvik og disse 62 dagene. Fra før av har eksempelvis Alf R. Jacobsen skrevet to bøker om dette. Men dette er en historie som så absolutt trenges å fortelles om og om igjen. Fordi den forteller noe om oss selv og at alt ikke var like gæli med Norge i april 1940.
Det hører med til historien at straks etter at polske og norske styrker hadde gjenerobret Narvik og norske styrker holdt tyskerne i et dødelig jerngrep oppe ved Bjørnfjell, trakk engelskmenn, franskmenn og polakker seg ut. Hitler hadde overfalt Nederland, Belgia og Frankrike.
Resultat var at Hitler var sikret leveranser fra verdens største jernforekomster resten av krigen.
Men takket være unge fiskere og folk som visste å snøre beksømen fra midt-Norge til Finmark, måtte Hitler tåle sitt til da første militære nederlag. Det kan fortelle oss noe – ikke minst lære oss noe – om i dag!
