KULTURSPEILET Nyhetet, omtaler, intervjuer og reportasjer om alt av kultur
 Sitat Jens Soltenberg, Dagbladet 31.august 1997. I vår siste kommentar her i denne spalte beroliget vi UD’s kultursatsere at de ikke skulle ta det altfor tungt at BBC’s egt musikkmagasin i sitt septembernummer bare hadde funnet plass til 2 norske representanter blant de 250 navnene som virkelig betyr noe i musikkverdenen i dag. Norske myndigheter har tross alt satset atskillig millioner på å gjøre norsk kultur kjent i utlandet denne sommeren – selv om man med god grunn kan si at dette på langt nær er nok. Nå har vi sett listen, og da skal vi ikke lenger være så nådige mot UD. Norge er slettes ikke underrepresentert – vi er derimot sterkt og urimelig overrepresentert! For denne listen som teller alt som kan krype og gå av samtidskomponister, dirigenter, sangere, pianister og andre utøvere må nødvendigvis bli smal når bare 250 navn skal involveres. Det ser vi når en slik fremragende cellist som Henrich Schiff eller fløytist som Emmanuel Pahud ikke er nevnt. Og de er ikke de eneste.  Vi finner en rad navn på listen som har direkte tillnytning til Norge, som assosieres med norsk musikkliv og som har betydd mye for vår hjemlige kultur. Nok å nevne Mariss Jansons, Herbert Blomstedt (tidligere sjefsdirigent i Oslo-filharmonien) og Antonio Pappano (Operaens musikksjef før Manfred Honeck). Derfor skal vi dvele litt ved Stoltenbergs ord. UD’s reaksjon på NRK p2’s spørsmål da undersøkelsen skulle kommenteres var: Men tidsskriftet har da aldri spurt oss? Stoltenberg har utvilsomt et poeng. UD mener at BBC først skal spørre oss – UD eller andre norske myndigheter – når en reportasje og oversikt over det internasjonale musikklivet skal gå på trykk. Da må vi minne om at finnene satser kanskje det tidobbelte av hva Norge gjør, og her snakker vi ikke bare om å markedsføre finsk kultur i utlandet. Det dreier seg om en totalvurdering av kunst og kultur. Når finnene er ført opp med bare 10 navn på denne listen, vil vi mene at de i motsetning til Norge er sterkt underrepresentert. Hverken en så mektig bass som Matti Salminen, dirigent som Osmo Vänskä, cellist som Arto Noras eller komponisten Rautavaara finnes på listen. Mens finnene med Europas høyeste arbeidsledighet satser, sutrer de offisielle representantene for Europas rikeste land: De spurte ikke oss!  I dette ligger en oppfatning av at vi går uten videre ut i fra at Norge er det selvfølgelige musikalske sentrum i verden. Som i det meste annet. Derfor er Stoltenbergs ord på plass: vi er rett og slett for selvgode! Når Norge ifølge BBC er en så sterk musikernasjon at vi kan telle 1/125 av det som virkelig betyr noe, må vi ta dette som en ansporing. I hvert fall er det noen britiske journalister som har hørt om Norge – eller var til stede ved Arve Tellefsens konserter med det skotske kammerorkesteret sist sesong eller har avspilt noen av Truls Mørks CD-innspillinger. Det skal vi være stolte av. Men ikke mer enn at vi bør legge oss på sinnet at store deler av utlandet ikke akkurat er så overbegeistret for den selvgode fortreffeligheten – made in Norway. Og her snakker vi ikke bare om finsk presse. Nå har et norsk regjeringsmedlem satt ord på det som er tydelig for en hel verden – men kanskje mindre kjent for oss selv. ‘De spurte ikke oss’ bør være en god illustrasjon i så måte. |
