Det er sjelden en bok kan ta deg som denne. Den er levende, nærgående og beveger deg sterkt. Nærmest bibelsk i den dramatiske fortellerkunsten.
Boka har vakt en veritabel storm verden over. Forfatteren er blitt hyllet som den nye store afrikanske stemmen. Han er knapt noen og tredve og for tiden underviser han ved universitetet i Miichican i USA.
Handlingen i boka dreier seg om fire brødre, deres oppvekst og relasjoner. Da faren deres flytter pga. ny jobb oppsøker brødrene den ‘forbudte’ elva for å drive ulovlig fiske. Men moren får etterhvert greie på det og hard straff venter.
Chigozie Obioma: Den forbudte elven, Font forlag 2017, 183 s.
Ved elva treffer de også en spåmann som forteller dem at den eldste vil bli drept av en annen av brødrene. Det katastrofale skjer og etterhvert utvikler demonene og de innbilte forestillingene, insektene, seg inne i hodene og i huset deres, og verden rundt dem går i oppløsning.
Dette er rett og slett historien. Men i denne blandingen av folkelig overtro og brødre-forbindelse opptrer også en viss kritikk av det nigerianske samfunnet. Ikke uten grunn går kritikken i retning av engelskmennene som opprettet et «misfoster» av et land bestående av tre ulike stammer. Et klassesamfunn som har opplevd flere år med kupp og militærstyre enn fredelige forhold.
Nigeria er i dag Afrikas mest folkerike nasjon og teller mer enn 500 minoriteter som alle har sitt eget språk. Det er også Afrikas ledende økonomiske makt. Nigerias nyere historie har vært mye preget av korrupsjon. Landet har rike oljeressurser.
Det som fengslet meg i denne historien var den nære skildringen forfatteren gir av de fire brødrene. Særlig overtroen spiller sterkt inn her.
Noen ord må sies om oversettelsen: Mye av boka har et poeng i å veksle mellom forskjellige språk, særlig igbo og joruba, to av landets vanligste språk, selv om det meste foregår på det offisielle engelske som følgelig er språket for høytldeligheter og bønner. Dette makter oversetteren Tone Formo å balansere på en mesterlig måte slik at forskjellene i språkuttrykkene trer fram.
Du nærmest suges inn i en fortelling og et miljø som dette.
