
Oslo-filharmoniens kommende sjefsdirigent Jukka-Pekka Saraste kunne i dag legge fram sesongprogrammet for sin første sesong som sjefsdirigent.
– Jeg har vært nysgjerrig, sier den kommende sjefsdirigenten og bruker dette som begrunnelse for at den norske komponisten Rolf Wallin har fått bred plass i sesongprogrammet med egen festival ved sesongslutt.
– Musikken skal leve, og den må ha kontakt med det som hender i verden, sier han videre. Dette bruker han som begrunnelse for sin store interesse for komponister som er klassikere i det han kaller ‘den moderne tradisjon’.

For det er ikke bare det nittende århundrets store klassikere som preger programmet, slike som Bartok, Stravinskij, Prokofiev og i særlig grad Sjostakovitsj. Men også komponister som Lutoslawski, Messiaen, Berio, Boulez, Penderecki, Varésè og Dutilleux, førstnevnte også ivrig konsertgjenger med Oslo-filharmonien de siste årene av sitt liv.
Han er videre glad for at Norge og Finland har så mye felles og at han ‘forstår’ mesteparten av hva folk sier. Det var tyve år siden han var her første gangen og i løpet av denne tiden har orkesteret utviklet seg enormt. Han ser med begeistring fram til å arbeide med det.
Han ser programmet som et utslag av den kjemien som skal være mellom orkester og dirigent. Motivasjonen spiller etter hans mening sterkt inn. Derfor vil han ha med musikk som betyr mye for ham. Som eksempel nevner han Sibelius’ Lemmikäinen-suite, musikk som bygger på Kalavala-legenden, Finlands nasjonalskatt. Dette er også musikk som inngår i hans første turneprogram med orkesteret i Tyskland og Italia.
Med den svært omfattende introduksjonen av Sjostakovitsj vil han sette ‘linjer’ i musikken. Den russiske komponisten ville i august ha fylt hundre år. Mye av neste sesongs program vil derfor være viet denne komponisten som trygt kan sies å være en moderne klassiker. Fem av hans symfonier, de to klaverkonsertene, filmmusikk og hans kantate Henrettelsen av Stenka Razin vil framføres.
Det er ikke så forferdelig mange år siden at musikk av Sjostakovitsj her hjemme ble sett på som ‘buldrete propagandamusikk’, laget for ‘plakater’. Det var først med Mariss Jansons og hans CD-innspillinger av tre av hans symfonier med Oslo-filharmonien at pipa begynte å få en annen låt, selv i den konservative presse. Nå kan man se hans verk fra en helt annen synsvinkel.
Gammeldirigent André Previn vil gjeste orkesteret senhøstes med blant annet å lede framførelsen av Carmina Burana. Mye av det vi får høre av Brahms kommende sesong samles opp til én konsert.
Men det blir mest Sjostakovitsj og den tidligere rockemusikeren Wallin. Mye musikk i det vi kan kalle den ‘friske sjangeren’.