Operaen i 2013

For Den Norske Opera & Ballett har 2013 vært et merkeår. Bjørvika-operaen kunne notere seg for sitt første jubileum med suksessfulle fem år i april.

For det andre skrev Bjørvika-operaen norsk operahistorie i gullskrift med noe så vanvittig – i utgangspunktet – som å framføre en ny og moderne opera – Ligetis Le grand Macabre – i høst. Og med suksess!

Vi kan også notere at vår nye operasjef Per Boye Hansen er halvveis i å gjennomføre sin første selvstendige operasesong.

Bjørvika-operaen satte Norge på det internasjonale operakartet i 2008. Umiddelbart var en hel verden imponert over selve bygget. Det fikk den offisielle EU-prisen som det mest vellykkete kulturbygget. Fra Sydney kom det telegram om at de var glade for at Oslo ligger langt fra Australia, slik at konkurransen ville bli minimal.

Men også for å fylle huset med innhold fikk det norske operakompaniet etterhvert stor ros. Norske operasangere fikk et sted å være og dette resulterte raskt i at standarden på forestillingene ble en helt annen enn før. Også dette vakte oppsikt utenlands. Arrangørene av Savonlinna-festivalen brukte den raskt stigende kvaliteten på det norske operakompaniet som begrunnelse da det ble invitert til gjestespill der.

Men det er ikke bare opera vi opplever. Ballett er likestilt og med konserter på toppnivå har vi fått en storstue for opera, ballett, konserter og faktisk også teaterforestillinger. Akustikken er fremragende. Det sier mye at Berlin-filharmonikerne med Simon Rattle og ikke minst Cecila Bartoli har gitt konserter hele to ganger her.

Det kanskje mest oppsiktsvekkende av alt opplevde vi denne høsten ved premieren på Ligetis Le grand Macabre. Ligetis musikk er dels temmelig avansert og operaens libretto er ikke akkurat noen enkelt kjærlighetsfortelling. Det å få en slik opera til premiere og spille den med suksess i Oslo, er operahistorie. Det viser at det norske operapublikummet er i stand til å fordøye temmelig avansert musikk og handling – og sette pris på det.

Vi har ikke bare Europas flotteste operahus som med sin akustikk også er ypperlig egnet for konserter. Vi har også fått et sted hvor Europas ‘hotteste’ operaregissør Grorud-gutten Stefan Herheim får full anledning til å utfolde seg. Han har i løpet av disse årene signert fremragende oppsetninger som Tannhäuser, Lulu, La Bohème og Salome.

Den sesongen vi nå er inne i er også den første som en ny operasjef Per Boye Hansen og en ny ballettsjef Ingrid Lorentzen er fullt og helt ansvarlig for. Operaballetten har denne høsten vært på gjestespill i St. Petersburg. Bare det er i seg selv verdt å sette kryss i taket for. Per Boye Hansen har vist et sikkert grep i sitt valg av repertoar. Han har vært aktiv i sosiale media og på den måten fått kontakt med mange og bidratt til å øke interessen for opera. Suksessen med Le grand Macabre må tilskrives ham. Her hviler han på sin erfaring som tidligere sjef ved Komische Oper i Berlin.

Suksessen med Bjørvika setter alle negative spådommer til side. De som umiddelbart spådde at institusjonen kom til å løpe korridorene ned med mas om stadig flere penger (et regjeringsparti i dag) har tatt grundig feil. Det ble heller ikke noe av den hattespisinga de hellig bedyret om de ikke fikk rett. Det har selvsagt vært mangt og meget å kritisere for helt fra starten. Men helhetsbildet lar seg ikke rokke. Bjørvika er blitt en enorm suksess. Opera står i Norge i 2013 sterkere enn noengang. Kort sagt, Norge er blitt et operaland.