Operasaken og stedsvalg: i Finland og Gøteborg

Operasaken går disse dager inn i sluttbehandling i Stortinget. Frontene synes fastlåste. Regjeringen støttet av Høyre står bom fast på Vestbane-alternativet. De vil ikke ha utsettelse og en ny skandale lik Romeriksporten. For dem er alt for mye usikkert med Bjørvika-alternativet som Arbeiderpartiet og SV går inn for. Mot disse to blokkene står Fr.p. som ikke vil bevilge penger til nytt operabygg i hele tatt. Skrekkscenariet er at Stortinget ikke vil kunne vedta noen ting i det hele tatt – og at operasaken pånytt vil gå på vandring. Kulturspeilet vil i en rekke artikler framover belyse situasjonen. For ordens skyld: vi har samme mening i operasaken som Den Norske Opera – start arbeidet nå på den byggeklare Vestbanetomta!

Opera i Norden

To av våre naboland har de siste årene ferdigstilt nye operabygg. For både finnenes og Gøteborgs del skjedde det midt oppe i den verste økonomiske krisetid siden 30-tallet.

Også i Finland og Gøteborg fant det sted en hektisk debatt om plasseringen av det nye operahuset.

I Gøteborg var det den ene stemmen som gjorde at man ikke la den nye operaen til Ullevi som førte til at byen fikk reist kanskje Europas mest funksjonelle operahus på Packhuskajen.

I Helsinki var det en nesten århundrelang prosess – ikke ulik vår egen – som gjorde at politikerne vedtok å reise nytt operahus ved enden av Töölöö-vannet midt i Helsinki sentrum.

Argumentasjonen bak dette valget av sted minner mye om den samme som Vestbane-tilhengerne har her hjemme. For Gøteborgs del kan vi si at plasseringen her ikke er så ulik den som Bjørvika-tilhengerne vil ha.

Finlands Nasjonalopera – midt i byen

Finnene valgte å bygge sin nye nasjonaleopera – Nord-Europas flotteste operahus – midt i sentrum.

Valget er ikke tatt av hensyn til byutvikling, kriminalitet eller andre storbyproblemer i finnenes hovedstad.

Det avgjørende for finnene var å velge et sted der folk befant seg og som også kunne sees i tilknytning til hovedstadens øvrige kulturtilbud.

Töölöö-vannet befinner seg som en slags forlengelse av Mannerheimgata, hovedavenyen i den finske hovedstaden. Fortsetter man forbi Mannerheim-statuen og Riksdagen kommer man til et stort parkanlegg som omslutter det idyllisk beliggende vannet. Her ligger Finlandia-hallen, Alvar Aaltos akitektoniske monumentbygg, som gir ukentlige konserter med to av Nordens fremste symfoniorkestre: Helsinki-filharmonikerne og Finsk Radios Symfoniorkester.

Bare et steinkast lenger bort befinner nasjonaloperaen seg, litt tilbakelent slik at parkanlegg og stier ned mot vannet er i behold.

Operahuset danner et naturlig ankerfestet for øyet i den ene halvenden av vannet.

Ser man videre i denne aksen vil man i ytterkanten lenger ut finne Olympiastadion. I den andre enden, rett overfor Riksdagshuset, er det nye museet for samtidskunst nettopp innviet, finnenes siste monumentalbygg for kultur.

Det er nettopp en slik plassering som gjør at den kan sammenliknes med Vestbanealternativet. Finnene har tenkt helhetlig – og dristig.

For protestene mot bruk av tomten ved Töölöö-vannet var betydelige i sin tid – og har ikke helt gitt seg ennå.

Brukerne av parkområdet protesterte mot at viktige deler av det idylliske området ble brukt til et slikt formål. For Oslos del ville vi sikkert kunnet høre tilsvarende protester hvis det ble aktuelt med å ta deler av Frognerparken til et slikt formål. Men kritikken i dag kommer stort sett fra hundeeierne som mener de ikke har nok lufteplass.

Bjørvika og Packhuskajen

Gøteborg derimot har valgt en løsning som ikke er så ulik den som Bjørvika-tilhengerne argumenterer med.

Området ved Pachhuskajen var tidligere industriområde og var i ferd med å forslummes totalt. Motorveier og tungtrafikk velter seg rundt.

Da operaen kom fikk det nærliggende område en fullstendig renovasjon. Kafeer og utesteder dukket opp, kaiområdet ble som Rådhuskaia i Oslo: et senter for båtutleie og utfarter.

Fremdeles går motorveien tett bak operabygget. Adkomsten til området skjer derfor gjennom en lukket gangbru (det regner alltid i Gøteborg) fra handle- og forretningssenteret rundt hovedjernbanestasjonen.

Også her finner vi paraleller til Bjørvika-modellen.

Man kan faktisk gå tørrskodd – med unntak av de siste hundre metrene – fra jernbanen til operaen.

Byutviklingsperspektivet var helt klart et viktig moment da dette alternativet ble valgt. Gøteborg har fått en opera ved vannkanten – av stor symbolverdi for en stor sjøfartsby. Bygget er også formet som et stort skip.

I kommende artikler vil vi også drøfte temaer som:
– opera og drift, hvorfor skal opera være så dyrt?
– politikere og bevilgninger – viktige lærdommer fra Gøteborg og Helsinki
– strategien videre framover