Oslo – en kulturby?

Byrådet i Oslo ønsker at Oslo skal framstå som kulturby for resten av Europa. Derfor har de lagt fram forslag om å søke tittelen “Europas Kulturby” for 2011. Forslaget har fått tilslutning fra samtlige politiske partier i bystyret, også Arbeiderpartriet og SV.

Men et så å si enstemmig kulturliv har sterke innvendinger mot dette. De fleste ønsker selvfølgelig at Oslo skulle fortjene denne tittelen – med rette. Men Oslo som kulturby har svært lite å skryte av, i hvert med hensyn til innsatsen fra myndighetenes og kommunens side.

Vi for vår del vil bare minne om en sak som for år framover – kanskje for all historie – vil skjemme Oslo Kommunes kulturelle anseelse for all omverden: den behandlingen Mariss Jansons fikk de siste årene som sjefsdirigent for Oslo-filharmonien.

Byrådet kan glatt si at de har ikke noe ansvar for hvordan Oslo Konserthus forholder seg til sine akkustiske problemer.

Ansvarsfraskrivelse er tidens moteord. I denne saken er det kanskje altfor lett for Byrådet å glemme at de sitter som eneeiere av det samme konserthuset. Og at de for all verden er blitt satt ettertrykkelig i skammekroken for den behandlingen de ga en av verdens fremste dirigenter.

Ansvaret er ikke Oslo Konserthus’ alene. Der skal man sørge for drift og vedlikehold under rammer som ikke er all verdens og forøvrig underlagt ‘markedets’ lov. De som bestemmer rammene – og dermed bærer ansvaret for den internasjonalt mest kjente delen av byens kulturliv – er Oslo Kommune. Les: Byrådet.

For det er ikke å nekte for at byens filharmoniske orkester tilhører den aller fremste elite av symfoniorkestere i verden i dag. Og det er heller ikke tvil om at den som bærer hovedansvaret for å ha fått orkesteret fram i denne posisjonen er Mariss Jansons.

Da han for atskillig år siden påpekte at de akkustiske forholdene i Konserthuset ikke holdt mål, hverken for publikum eller musikere, var svaret utfrysing. Han ble vendt ryggen til: den fullstendig taushet var reaksjonen. Dette rammet også orkesteret. Gradvis forsvant ‘brukeren’ Oslo-filharmonien vekk fra konserthusets daglige drift. I dag holder det administrasjon og kontorer utenfor det kommunalt eide palasset, et bygg som bare for tyve år siden ble reist og finansiert av det offentlige – staten! – for å gi musikerne prøve-, spillelokaler og kontorer.

Historien gikk verden rundt da tålmodigeheten for Mariss Jansons tok slutt og det kokte over. Han avbrøt en prøve for et CD-opptak på grunn av et støyende ventilasjonsanlegg som ikke ville slutte å bråke, hev pinnen i veggen og sa takk for seg. Historien rippes stadig opp igien, senest før jul i Frankfurter Allegemeine Zeitung som da filosoferte over at mesterdirigenten skulle begynne som sjefsdirigent for Symphonieorchester des Bayerischen Rundfunks. Og gjett om ikke denne historien kanskje får seg en ubehagelig repetisjon da han overtar som leder for Concertgebouw-orkesteret i 2005!

Tidligere Høyre-politiker og nåværende kinosjef Ingeborg Moræus Hansen er en av de som fnyser sterkest over forslaget om å søke om å bli kulturby: Bruk penger på en aktive kulturen og ikke på slike ekstraordinære begivenheter, sier hun.

Hun bør ha god bakgrunn for sine meninger. For kort tid siden solgte Oslo Kommune en vesentlig del av hennes egen bedrifts eiendeler slik at eiendomsspekulanter og andre ‘markedstilpassete’ kan røve til seg noen millioner på investeringer. Kommunal kinodrift, attpåtil med millionoverskudd, skulle inn i de privates lommer.

Kinosjefen peker på det som mange frykter, at et slikt tiltak vil kaste glans over politikere som ellers ikke burde ha grunn til å være stolte av sin kulturelle innsats. Vi vil for all del ikke fraråde Oslo fra å ikke søke, men vi må på det mest bestemte slå fast at det er best for byen og dens myndigheter at de retter opp det inntrykket de en gang for alle har gjort.

Det som har skjedd lar seg ikke rette på. Men atskillig kan gjøres for å bøte på skadene i tiden framover. Kommunen tar eksempelvis lite ansvar for vårt teaterliv. Byens to største teatre drives uten en tøddel støtte – og interesse – fra kommunens side. Hva betyr ikke Ibsen-festivalen for Oslo?

Bergen var kulturby i 2000. Stavanger har søkt arrangementet. Graz i Østerrike er kulturby for år 2003.