Pappano tar over etter Mariss Jansons?

Det er mye som tyder på at tidligere musikksjef ved Den Norske Opera Antonio Pappano er på vei til å ta over som ny sjefsdirigent for Oslo-filharmonien etter Mariss Jansons.

Hans agent Peter Wiggens kunne overfor NRK i går bekrefte at forhandlinger er i gang og at man så meget positivt på det. ‘Pappano ville glede seg til en slik jobb’ sa han.

Hverken direktør Trond Okkelmo aller andre i Oslo-filharmonien vil bekrefte noe som helst om denne kontakten.

Antonio Pappano er i dag musikalsk leder for La Monnaie-operaen i Brussels. Det var til denne stillingen han til alles skuffelse og frustrasjon forlot Den Norske Opera i 1991, et år før kontrakttiden gikk ut. Men det er likevel et faktum at hans internasjonale karriere startet i Oslo den gangen han ennå ikke var fylt 30. Det var også på denne tiden at verden ble oppmerksom på ham og han fikk en rekke oppdrag ved operascener verden over. Han var blant assistent for Daniel Barenbloim i Bayreuth ved hans oppførelser av Ringen der.

I Brussel har han markert seg for alvor som en av tidens mest framgangsrike operadirigenter. Han har gjort en rekke fremragende operainnspillinger for EMI, bl.a. av Manon, Werther, La Boheme, Il trittico og La Rondinemed stjerneparet Alagna/Gheorgieu, noe som har ført til en rekke internasjonale priser, blant annet for årets beste opera-innspilling.

I 1999 dirigerte han Lohengrin i Bayreuth. I 1993 gjorde han en sensasjonell Siegfried ved statsoperaen i Wien. Fra sesongen 2002-3 er han ansatt som ny musikksjef ved turbulente Covent Garden-operaen i London og vil der etterfølge Bernhard Haitink. Denne stillingen vil føre ham til topps som selve doyen i britisk musikkliv og det er sannsynlig at forhandlingene med Oslo-filharmonien nå dreier seg om hvordan han kan bli i stand til å ivareta disse to stillingene.

‘Det bør ikke bli noe problem’, sier Peter Wiggens til NRK. Det er ikke uvanlig at sjefsdirigenter tar på seg tilsvarende oppgaver andre steder, slik Mariss Jansons gjorde i Oslo, med orkestrene i Pittsburgh og St. Petersburg. Dessuten er reiseveien London-Oslo temmelig kort. Videre vil en slik kombinasjon ha avgjort positiv effekt på alle parter. Ikke minst trenger Covent Garden-operaen som ennå sliter med eldre tiders engelsk snobbisme blant sitt kjernepublikum, friske sosialdemokratiske pust fra Skandinavia, noe som i hvert ikke Blair-regjeringen ville ha noe imot.

Pappano har tidligere dirigert Oslo-filharmonien, uten at det oppsto samme umiddelbare kjemi og spontane entusiasme som den gangen den da ukjente Mariss Jansons kom til Oslo på slutten av 70-tallet.

Fra Pappanos side ligger sikkert fristelsen i at han nå eventuelt vil få anledning til å prøve seg som orkesterdirigent med et av verdens beste orkestre og i et miljø han ikke er helt ukjent i. Oslo-filharmoniens stjerne i London er vanlig høy, kanskje større enn i Oslo, noe som skyldes deres konserter i Albert Hall og ikke minst de uttallige CD-innspillingene for EMI.

Oslo-filharmonien har flere navn på sin blokk som mulig etterfølger for Mariss Jansons. Esa-Pekka Salponen, tidligere gjestedirigent i Oslo, har vært kontaktet hele to ganger, og tidligere leder for Bastille-operaen Myung-Whun Chengbør også være et aktuelt navn. 

Pappano er hjemmehørende i London hvor han er født av italienske foreldre. Han er såvidt over 40 og man spår at han har en lang og lysende karriere foran seg. Allerede i dag har han tatt over for Mariss Jansons som EMIs mest brukte dirigent ved nye innspillinger av klassiske CD’er. Skal Bruckner og Mahler bli det neste for ham?