Påskens musikk: Wagners Parsifal

Påske er høytid, og noe musikkk hører mer enn noe annet påsken til. Mens Bach og Händel spilles ved alle høytider er komponistene Richard Wagner og Arvo Pärt særlig framtredende i påsketider.

I år har påskens budskap om lidelse fått en ekstra forsterking med Mel Gibsons omdiskuterte film om Kristus som hadde Norges-premiere rett før påske.

Parsifal er påskeoperaen framfor noen annen. I Kulturspeilet database registrerer vi at Wagners opera Parsifal står på spilleplanen hele 34 ganger både som opera og i konsertant form i april i tiden rundt påske. Dette er et eksepsjonelt høyt tall for en opera som både er sterkt ressurskrevende og tar innpå 5-6 timer å framføre. Her hjemme ble den framført i konsertant versjon i desember.

Det er et verk som selv en stor operainstitusjon vil kvie seg lenge for å sette opp. Hvorfor er det da så mange operahus som velger påsken til å sette opp dette gigantverket?

– Parsifal er musikk som kan gi en sakral opplevelse, sier Ann-Mari Koppang. Det er ikke den tradisjonelle kvinne-mann baserte historien som de fleste operaverk baserer seg på. Den gir en assosiasjon til det høystemte.

Det er sagnet om den hellige gral som knytter an til Kristus’ siste dager og dermed hans lidelseshistorie som operaen er bygget over, og bare av den grunn er det naturlig at den hører hjemme i påskesammenheng.

Wagner skrev Parsifal i sine siste leveår. Store deler av operaen er komponert på Sicilia, hvor han fikk hjelp av vennen og beundreren Engelbert Humperdinck til å fullføre den. Noen hevder til og med at endel av musikken faktisk også er Humperdincks og ikke Wagners.

I tankene hadde han egentlig en opera over Buddha-skikkelsen, men den vek mer framfor å framstille Kristus som så ble pasjonsdramaet Parsifal om lidelse og forsakelse.

Det er den majestetiske musikken som fascinerer ved dette store operaverket. Operaens høydepunkt er partiet med Karfreitagsmusik -langfredagsmusikken . I lange partier har operaen en form som minner mer om et oratorium framfor en opera med episk handling.

– Som det meste av Wagners musikk har den bred og fet klang hvor temaene gir et sakralt inntrykk , sier Ann-Mari Koppang .

Arvo Pärt er en annen komponist som oppføres mye i disse tider. Han skriver ikke musikk med store utadvendthet. Snarere er det stillheten og innadvendtheten som preger hans verk. Pärt søker tilbake til tidligere tiders musikk og er sterkt påvirket av kirkemusikk fra tidligere århundrer.

– Arvo Pärt skriver sakral musikk. Den får oss på en måte inn i en meditativ tilstand, og det gjør at man kanskje nærmer seg mere årsakene til at vi feirer påsken, sier Ann-Mari Koppang .

Her hjemme har mange fått ørene opp for hvilken skjønnhet som tilhører verkene til denne eksentriske komponisten fra Estland, nå bosatt i Hamburg. I mange kirker vil vi høre musikk av ham nå i påskehøytiden.

Det som kanskje fascinerer mest ved hans musikk er bruken av stillheten. I lange partier tvinges tilhøreren til å forholde seg til det som hørt – og det som kommer. Klangene og musikken er enkel, ofte en enkel treklang som repeteres og repeteres, og det er ikke lagt vekt på avantgardistiske eksperimenter av noe slag.

Du kan lese mer om Arvo Pärt her i Kulturspeilet og om hans utgivelser på CD .