Pascal Engman debuterer med denne spenningsboka. Han har bakgrunn som stjernejournalist i Expressen. Vi er glade for at vi la alle våre fordommer fra Guillous Hamilton-bøker mot Expressen-folk til side ved lesingen av denne. For dette er en skikkelig god og meningsfull bok!
Han slår grundig fast at selv journalister i denne utskjelte sensasjonsavisa også kan føre en god penn. Thrilleren er journalistisk formet. Korthuggete setninger, ikke overflødigheter av ord. Raske sceneskift. Ingen lange familiemåltider eller årgangsviner. Og en lett gjenkjennelig intrige.
Pascal Engman: Patriotene, Gyldendal 2018, 412 s.
Det dreier seg om hat, fremmedhat. Rundt dette spinnes en handling som er spennende og fargerik. Streifvis kan tankene våre falle til tilsvarende her hjemme, til de tankene som gjorde seg gjeldende i et visst manifest og de grufulle resultatene av det bare for noen få år siden. Breivik og Utøya er forøvrig nevnt i boka.
Pascal Engmans far var chilener. Forfatteren sier selv om boka at den ble til under inntrykk av hva han opplevde da han tok jobb som journalist i Expressen, hvordan hatefulle ytringer mot kolleger flommet over i de digitale postkassene. Dette er også et fenomen vi plages med her hjemme. Det er derfor på tide at litteraturen blir mer opptatt av dette. For hva skjuler seg i et menneske som er forblindet av hat og mislykkethet, som ikke når fram i samfunnet, som føler seg så tråkka på at hevn og gjengjeldelse står over alt annet? Til syvende og sist er det selve grunnpillaren – demokratiet – som står på spill. Vi kan i denne sammenheng ikke glemme hva som skjedde ved siste presidentvalg i USA.
Dette er et meningsfullt og alvorlig tankekors og Pascal Engman behandler dette på en dyktig måte. Han forteller at boka ble skrevet bare på noen uker.
Av og til går det lovlig fort i svingene og boka skjemmes endel av grov vold. Men i hovedsak: En skikkelig spenningsbok bygget over et tankevekkende tema. Dette likte vi!
