Pris til teatertrollmann

For andre året på rad er en teatertekniker tildelt Siemens-prisen. Denne gang er det Den Norske Opera konstruktør, Oddvar Nilsen, som har fått hedersbevisningen.

Han har den offisielle tittelen av konstruktør. Det kunne like gjerne være Petter Smart. For en konstruktør ved et teater er en oppfinnermaker i god tegneserieånd. Han (hun) skal kunne finne opp alt mulig og alltid være til hende når det gjelder å vriste ut de mest fantasifulle løsningene for å oppnå et kunstnerisk forsvarlig resultat.

Fagutdannet eller ikke, en altmuligmann ved et teater finner ut av de aller fleste problem. Alle teatre har denne tusenkunstneren i sine rekker, personen som kan improvisere løsninger ut fra det mest umulige utgangspunktet. Den Norske Opera har Oddvar Nilsen med oppnavnet “Artis”. Språkkyndige vil med en gang trekke den slutningen at han har fått dette oppnavnet for sin tilknytning til en kunstnerisk institusjon.

Ja, kanskje. Men Oddvar Nilsen er ekte Vålerenga-gutt som begynte på ‘gølvet’ på Den Norske Operas scene uten noen formell utdanning, heller ikke fagutdanning. Her ble han etterhvert scenemester, jobbet litt nede ved Vestbanen og ble så offisielt konstruktør.

Hans virkelige svennestykket var dragen Fafner i Nibelungen-ringen. Publikum i salen som bare så noen få meter av dragekloen der den buktet og vred på seg i kampen med Siegfried (Sigurd Fåfnesbane i norrøn mytologi) kan knapt forestille seg hva slags konstruksjon som skjulte seg bak den fryktede framtoningen i hulen sin.

Oddvar Nilsen konstruerte den gangen ut fra tredimensjonal datateknikk. Vi skrev midten av 90-tallet og bare et fåtall i Norge kunne si seg å beherske digital 3D-teknikk. “Artis” gjorde dette – uten høyskole. Dragen Fafner gikk sine forestillinger på Den Norske Operas scene og ble med på gjestespill til Storbritannia hvor også dens fysiske opphavsmann var med.

Siden er det blitt flere oppgaver ved Den Norske Opera. For scenekunstens behov er mangfoldige. Det er alltid behov for en tusenkunstner for å løse de praktiske problemene med visjonene til en fantasifull instruktør eller scenograf.

Men denne prisen har også en annen side. Det bidrar til å slå fast at teatrets ‘bakmenn’ bør få sin del av ære som de som står på scenen hver kveld og mottar applaus. I fjor var det en tidligere scenemester ved operaen, senere Torshov-teatret og nå Nationaltheatret, finske arkitektutdannete Tom Santtu som mottok denne prisen.

Med denne prisen settes fokus på de bakmennene som hver kveld er ansvarlige for de effektene som vi opplever på hver forestilling. I England er slike tusenkunstnere av de høyest betalte innen teater, og en god kostymemaker eller lysdesigner kan heve honorarer langt over de største divaene og mest kjente skuespillernavnene.

For hver skuespiller som står på scenen og bukker for applaus etter hver forestilling, står det gjerne opptil tyve teknikere bak. Det er nesten umulig å ramse opp alle fagområdene de dekker, men ting som er åpenbart er sminke, kostyme og hår. Hva hadde en skuespiller gjort uten lys, eller hvem kan forestille seg det ofte enorme fysiske arbeidet som ligger bak riggingen av hver enkelt forestilling, også under skift under forestillingens gang? Se f.eks. vårt bilde fra en Peer Gynt-forestilling på Nationaltheatret for 25 år siden. Her var 20 scenearbeidere i sving samtidig på et loftsskift!

Da Den Norske Opera ble startet og det første tiåret ble det akseptert en ‘kontinental’ stil om at ‘scenearbeidere, de bare var der’. Man pøste på med arbeidskraft i håp om at riggingen ble ferdig til forestilling eller prøver neste dag. Lønningene lå under enhver kritikk og arbeidforholdene var deretter.

Hvordan dette systemet fungerer i dag – på det verste – kan man ta en tur til Zürich eller statsoperaen i Wien for å iaktta. Her går det døgnkontinuerlige treskift under fysiske arbeidsforhold som gjerne kan minne om middelalderen. At det bryter mot etiske holdninger som ingen offisielt vil slutte seg til i vår tid, er nesten opplagt. Men det sier også noe om at bak de skjønne klangene og flotte forestillingene finnes også en skyggeside.

Bak de største kunstneriske suksessene finnes tusenkunstnere som Oddvar Nilsen som fullt ut fortjener en slik hedersbevisning. Det er gledelig at de nå gis honnør for sin fantasi og kunnskaper slik vi kan se det hver kveld på forestillingen. Vi gratulerer!