Sesongpremiere Den Norske Opera 19.10.2002 Verdi: Rigoletto, Il Duca di Mantova: Mathias Zachariassen, Rigoletto: Ole Jørgen Kristiansen, Gilda: Valerie Gondoluci, Sparafucile: Ayk Martirossian, regi: David Radok/Hilde Andersen, dir.: Olaf Henzold
Sesongens utgave av Rigoletto kom tett på fjorårets. Hvis det ikke var for én vesentlig ting ville vi sagt at dette heller var en halvslapp versjon. Det som forhindrer oss fra å si dette er tittelrolleinnehaveren. Ole Jørgen Kristiansen har lagt ytterligere vekst til sin stemme og rolleutførelse. Her har han vokst fram og det er en sann nytelse å oppleve ham i denne rollen.
Det som preger ham er at han i tillegg til en god stemme også eier en fin scenisk kraft. Han er med på å bære fram forestillingen med nærvær, liv og mimikk.
Han redder forestillingen fra å bli en statisk posørforestilling hvor ikke alle rollene er like godt besatt. Sammen med Ayk Martirossian sørger han for at tredjeakten retter opp det statiske inntrykket fra de to første aktene. Her skapes det liv, bevegelse og spenning. Det blir handling og opera.
Gjennom dette kommer den nødvendige roen fram til å gi denne skarpe politiske historien og personlige tragedien den tyngde den fortjener. Men unnskyld oss, de to første aktene trenger ved neste sesongoppsetting en kraftig forbedring. Vi må ha mer dynamikk og tydeliggjøring inn. Slik det er i dag ville selv gode sangere i de fleste rollene knapt redde forestillingen.
For Gilda i skikkelse av franske Valerie Gondolucier god og søt og se på. Hun eier en lyrisk sopran som er grei nok, men den bærer ikke ordentlig ut til å fylle ut tragedien i denne rollen. Mathias Zachariassen som greven er kroppslig og sanglig helt på banen men også han lider av at forestillingen i denne versjonen mangler sprut og energi.
Operaorkesteret gjør jobben sin godt nok men det virker som også de er blitt smittet av den høstslappheten som preger denne produksjonen.
Forestillingen ble tatt opp for TV. Synd å måtte si det, men resten av landet skal vite at Den Norske Opera kan langt bedre enn dette. Men se forestillingen, for det er vel verdt å få med seg Ole Jørgen Kristiansen!
