Risør i festrus

Festivalen i Risør er i løpet av de siste 4-5 årene vokst fram til å bli et begrep. Særlig i utenlandsk presse er denne festivalen blitt hyllet i begeistrete ordelag. New York Times mente at denne festivalen hørte til en av de viktigste sommerfestivalene hvert år og for et par år siden ble hele festivalen invitert over til London for videre konserter i Wigmore Hall.

Mye av denne oppmerksomheten kan skyldes det store navnet som Leif Ove Andsnes i dag er internasjonalt. Men det er ingen tvil om at i seg selv har denne festivalen en sjarm som er helt unik.

Det er tettheten i den lille sørlandsbyen som hvert år gjør denne festivalen til en helt spesiell begivenhet. Foruten at Risør er en sjarmerende liten sørlandsidylll med hvite hus og korte avstander, er det utvilsomt den lunhet og nærhet som oppstår som gjør at denne festivalen har fått seg et spesielt navn.

Her bør en parkere sin bil godt utenfor sentrum for det er neppe behov for transport mellom de forskjellige konsertlokalene. Festivalen drukner ikke i en stor by som tilsvarende festivaler i Bergen, Stavanger og Oslo. Her er man med på og i bokstavelig talt alt som foregår.

Festivalen finner sted på en tid da Sørlandets er på sitt blideste. Sola står høyt, nettene er lyse og sommervarmen er i ferd med å komme.

Det var pianisten Leif Ove Andsnes og bratsjisten Lars Anders Tomter som i sin tid påtok seg ansvaret som kunstneriske ledere for denne festivalen. Forbildet lå som mange andre norske festivaler, blant annet Stavanger, i den finske kammermusiukkfestivalen dypt inne i de finske skoger i Kuhmo. Fremragende musikere møter hverandre til avslappende samvær og spill hvert år. De inngår i forskjellige konstellasjoner med hverandre og her “gjør alle det med alle” kan en gjerne si.

Risør ligger vakkert til ved enden av en lang fjordarm og helt ut mot havet med noen skjær og holmer mellom seg og storhavet. Båtkulturen er sterk i denne byen som også hvert år avholder en egen festival for trebåter.

I løpet av en knapp uke fylles byens forsamlingssteder til minste bristepunkt Her sitter man bokstavelig talt oppe på hverandre. For plassen er trang, publikum må trenge seg sammen med musikere for at alle de som har billett skal få plass. Og vanligvis er det lange køer av de som ikke har billett og ønsker å komme inn.

I år vil festivalen finne sted i dagene 22. – 27. juni. I løpet av disse fem dagene konserteres det bokstavelig talt døgnet rundt. Høydepunktene er mange.

Festivalen har et eget kammerorkester, Risør Festival Strings, og det behøver vel ikke tilføyes at det har en fremragende kvalitet. CD-utgivelser er det også blitt plass til.

Skal vi nevne noen av navnene på de besøkende, kan vi begynne med Gidon Kremer. Han er med alt fra starten av og vil opptre i forskjellige sammenhenger. Han spiller Schumann og Schnittke sammen med Leif Ove Andsnes fredag 25. juni.

Den finske sopranen Monica Groop vil også være med på festivalen hele veien.

På en minneskonsert 25.6. for Bernt Lauritz Larsen som var den som hadde den opprinnelige ideen til festivalen, vil Håkan Hardenberger spille.

Av norske artister vil vi få høre Grieg Trio som fra i år vil ta over kammermusikkfestivalen i Stavanger etter Truls Mørk som trakk seg som leder i fjor. Denne festivalen er ved siden av Risør den mest typiske eksponenten for Kuhmo-prinsippet – alle spiller med alle.

Henning Kraggerúd er på plass. Han fikk mye ekstra oppmerksomhet tidligere i år da han var årets festspillkunstner ui Bergen. Selvsagt vil også festivalledelsen, Lars Anders Tomter og Leif Ove Andsnes, spille i forskjellige sammenhenger.

Men dette er bare noen få av alle de navnene som vi opptre i de forskjelligste konstellasjoner denne uken. Fra tidlig om morgenen til sent på kvelden vil Risør bokstavelig talt være en festival for kammermusikk med verdens fremste musikere.