Rosa Luxemburg

I år er det hundre år siden mordene på Rosa Luxemburg og Karl Liebknecht fant sted. Dette markeres her hjemme med utgivelsen av denne kortbiografien.

De to mordene ble utført av halvmilitære frikorps-soldater, en gruppering som var blitt opprettet og sto under ledelse av den sosialdemokratiske innenriksministeren Noske. Denne grupperingen kom til å utgjøre kjernen i den senere nazistiske bevegelsen.

Ellen Engelstad og Mimir Kristjansson: Rosa Luxemburg. Biografi. Forlaget Manifest 2019, 126 s.

Det er greitt å slå fast realitetene slik forfatterne gjør. Det hjelper ikke å dynge på med sitater fra Martin Tranmæl og Reiulf Steen som begge var sterkt sympatiske til Rosa Luxemburg. Sosialdemokratiet (SPD) som hadde regjeringsmakten  ble på forhånd bedømt som «ørnen» blandt sosialistiske partier i Europa, i sterkt motsetning til eksempelvis det russiske bolsjevikpartiet. Etter at keiseren abdiserte og overlot regjeringsmakten til SPD ble dette ikke minst av lederne i partiet sett på som en seier.

Men viktig her er å understreke at de norske sosialdemokratene på dette tidspunktet valgte den revolusjonære sida og det var først med Lenins insistering på sentralisme, dvs. at det norske partiet skulle følge direktivene fra Moskva i forhold til fagbevegelsen, som førte til brudd med bolsjevikene i 1923.

Spartakistopprøret: Barrikader i Berlin

Men Rosa Luxemburg og Karl Liebknecht så ikke på SPD’s regjeringsmakt som en seier for arbeiderklassen og at sosialismen var innført. Maktforholdene var ikke endret og frikorpsene utviklet seg til noe langt mer uhyggelig. Paradoksalt nok under sosialdemokratisk ledelse den første tiden.

Rosa Luxemburg og Karl Liebknecht dannet derfor spartakistforbundet som sto for den revolusjonære og aktivistiske linja.

Spartakistopprøret ble brutalt slått ned av frikorpsene i januar 1919.

I ettertid har Rosa Luxemburg fått stor betydning for de skriftene og teoriene hun etterlot seg. Hun har neppe satt sine spor i den revolusjonære historien da hun i 1905 gikk imot Norges løsrivelse fra Sverige. Hun begrunnet dette med hva vi i dag ville kalle et «venstristisk» avvik, at det ikke var noen hensikt å bytte den ene monarken mot den andre så lenge maktforholdene var de samme.

Derimot målbar hun i de avgjørende årene i Tyskland etter freden i 1918 sterk brodd og kritikk av ledelsen i SPD. Hun var for masseaksjoner, gjerne på gata. Her skiller hun seg definitivt fra de russiske bolsjevikene som mente at revolusjonen skulle skje under ledelse av en militant sammensvergeiset og nærmest hemmelig gruppe, et kaderparti.

Lenin kjente Rosa Luxemburg godt helt fra sin tid i Sveits og var på mange måter enig med henne, bare ikke på dette punktet, dvs. om den demokratiske sentralismen. Hennes kritikk av den russiske revolusjonen har vist seg å få stor betydning da hun i dette så kimen til et byråkrati som på lang sikt ville underminere selve revolusjonen og føre den galt av sted med enerådig maktmisbruk. Det tok heller ikke mange årene før dette ble synlig.

Denne biografien er kortfattet og gir ikke noe grundig beskrivelse av hennes liv og teorier. Men den er klar nok og forfatterne skal ha ros for at de hele veien fører paraleller til Norge. Fra Martin Tranmæl og framover men også til det motsatte der Martin Kolberg i vår tid uttrykker støtte til Bernsteins teorier på dette tidspunktet som sto i motsetning til Rosa Luxemburgs.

Sjekk også

En fantastisk og besnærende krimbok!

Det artige ved denne boka er at her lar Håkan Nesser de to krim-etterforskerne Van …

Stor diktning

Denne boka er rett og slett et eventyr i vår bokverden. Den handler om en …