Siddis-fyrverkeri

Ørjan Matre PreSage, Sergej Prokofjev Fiolinkonsert nr. 1, Peter Tsjaikovskij Symfoni nr. 4, Stavanger Symfoniorkester, dir.: Christian Vasquez, Benjamin Schmid – fiolin.

 

Det ble friske tak i Bjørvika-operaen på søndags-kvelden med besøk av unge siddis’er anført av et overskudd av en dirigent.

Stavanger Symfoniorkester er et ungt orkester både i alder (nåja, men 75 er selv i Norge i så måte ingenting…) og sinn. Undertegnete falt for orkesteret helt tilbake til tiden med Frans Brüggen på 90-tallet. Til tider spilte de fletta av sine langt mer berømte kolleger litt lenger nord på kysten, deres CD-innspillinger av Sæverud var i så måte overbevisende bra i sammenlikning. Jeg opplevde en fest når de litt seinere kom med sine Geirr Tveitt-skiver.

Det er slik de alltid har framstått for meg, som et ungt og friskt orkester, ikke hemmet av tradisjon og flere hundre års konservatisme. Nå har de også fått en knapt 30 år gammel sjefsdirigent fra Venezuela. Christian Vasquez kommer fra landets El Sistema, et tiltak som har gitt verden fremragende musikere, orkestre og dirigenter de siste årene.

Hans spontanitet og impulsivitet preget konserten. Det ble et fyrverkeri av en konsert, noe som ekstranummeret, et fyrig og rytmisk orkesterstykke som dirigenten helt opplagt har hentet fra den etterhvert rike sør-amerikanske musikkskatten, en skatt verden har vært lite klar over før dirigenter og orkestre fra El Sistema gjorde oss oppmerksomme på den.

Men det var ikke bare friske siddis’er og en sprelsk dirigent fra Venezuela det dreidde seg om. Vi fikk også oppleve en utrolig fiolinist, østerrikeren Benjamin Schmid. Han framførte den sterkt romantiske første fiolinkonserten til Prokofiev. Dette er en svært vakker konsert hvor påvirkningen fra den da unge komponistens lærer, Rimskij-Korsakov, ennå lar seg ane. Benjamin Schmid lot oss lytte til musikken gjennom å holde unna for det virtuose og utadvendte og i stedet lot oss lytte til musikken. Han hadde et parti med skimrende lyse toner på slutten av førstesatsen som nærmest låt himmelsk.

Tsjaikovskijs fjerde symfoni er et stykke orkestermusikk som er et praktnummer for ethvert orkester. Her får de utfoldet seg med all slags mulige musikalske sprell. Orkesteret fikk vist seg fra sin friske og sprudlende side og den unge dirigenten peiset helhjertet på.

Det ble tramperklapp og det var ikke ufortjent!