Skandalen på Tullinløkka

Skandalen er et faktum. Tabben er total. Og denne gang er det ikke det nye nasjonalmuseet som har friket ut med sprelske planer, nei det er de statlige byråkrater som har foretatt en kjempebrøler av dimensjoner.

Det har nemlig vist seg at den nye paviljongen på Tullinløkka som snart skal inngå i Nasjonalmuseets nye sommerutstilling Kyss Frosken er reist med bruk av ulovlige materialer fra regnskogen. Skandalen var så total at ansvarlig statsråd straks beordret riving da nyheten lekket ut fredag kveld. Norge kan ikke som et relativt edruelig land ha slikt på seg. Og det forstår vi godt.

Det som er igjen av regnskogen er det som produserer det vi har igjen av luft til å puste i på denne kloden. Profittinteresser gjør at denne skogen snauhogges altfor fort. At Norge derfor skal gjøre bruk av ulovlige materialer fra regnskogen, attpåtil med et statlig direktorat som byggherre, er nesten for vilt til å være sant.

I prosessens gang har man falt for fristelsen å velge laveste anbud. Men at det ikke sjekkes grundig på forhånd, er likevel for drøytt.

Dette er en historie som dreier seg om et samfunn som blir fattig når alt skal dreie seg om børs og kommers – og laveste anbud. At man på død og liv skal spare penger på alt – det være seg skole, universitet, sykehus eller som her, museum – fører til at vi mister synet på det som er verdifullt i tilværelsen. Det er en nyttig lærepenge for alle de som ennå ikke har skjønt den fulle rekkevidden av samfunn som blir fattig og uten mening når det velger børs framfor katedral.