Premiere Det Norske Teatret 1.3.2007
Gabriel García Márquez: Ingen skriv til obersten
Ståle Bjørnhaug, Wenche Elena Medbøe, Pål Sverre Valheim Hagen, Svein Erik Brodal, Niklas Gundersen, Regi/dramatisering: Yngve Sundvor
Den columbianske forfatteren Gabriel Garcia Márquez har stått for litteratur som er i grenselandet mot det fabulerende og uvirkelige. Han er blitt karakterisert som en magisk realist under forhold hvor han også har aktivisert seg som en forkjemper for menneskerettigheter og mot militærdiktatur.
Boka med samme navn som dette stykket ble skrevet i en slags landflyktighet og kom ut først gangen i 1961. Han legger ikke skjul på at hans egen bestefar har stått modell for ‘obersten’.
Yngve Sundvor har latt seg friste til å dramatisere denne boka og instruere teateroppsetningen. Det kan være spennende stoff hvor tendensen mot det magiske og fabulerende kan skape en teaterfiksjon som fenger.
Men dessverre tente ikke denne forestillingen undertegnete. Det er mye bra å si om den, flotte enkeltprestasjoner – med Pål Sverre Valheim Hagens koreografiske hanedans og Wenche Elena Medbøes talende øyne som noe av det mest bemerkelsesverdige. Men i særlig grad er det bruk av trompeteren, Terje Johannesen, og den musikken han skaper mens han går rundt på scenen som fascinerer.
Men utenom disse enkelte høydepunktene skaper ikke forestillingen etter vår mening det helt store. Teatermagien uteblir. Historien er enkel, en pensjonert oberst går og venter på pensjonen sin, noe han har gjort i 15 år. Han eier en hane og mye av spillet foregår i et magisk rom hvor denne hanen er framtredende.
Men det helt store uteblir. Hanen er heller slapp, for å si det slik. Musikken og bruken av den er derimot et høydepunkt.
