En søt men fantastisk historie som er knakende godt fortalt. Ganske enkelt: det er i årene like etter revolusjonen i Russland i 1917. En adelsmann blir stilt for retten. I stedet for dødsstraff som klasseforræder som forventet, blir han benådet fordi han skriver dikt. Dikt! Riktignok gjør han ikke det lenger men i 1913 hadde han offentliggjort et dikt som ble oppfattet som hyllest av revolusjonen og de proletære masser.
Amor Towles: En gentleman i Moskva, Press forlag 2019, 515 s.
Domsstolen dømmer han derfor til livsvarig husarrest på hotell Metropol i Moskva der han allerede har bodd i en rekke år. Selve historien er oppspinn men hotellet ligger der den dag i dag, rett bak Bolsjoi-teatret. Det er et av Moskvas mest fornemme, for å si det slik. Etter revolusjonen og etter å ha blitt diplomatisk anerkjent av et økende antall land har bolsjevikene besluttet seg for å beholde det i sin form.
Her lever adelsmannen fram til femtitallet. I løpet av disse årene møter han en rekke personligheter, også folk fra sitt tidligere liv, og med den dramatiske bakgrunnen for tiden vi befinner oss i, utvikler dette seg til en fascinerende historie. Det er skillet mellom adelsmannens vaner og tanker og den verden som er rett utenfor ham som fascinerer. Han fortsetter å leve sitt håpløse og dekadente overklasseliv midt i en tid som forandret alt. Personligheter fra nærliggende teater og gamle venner ramler innom.
Helt mot slutten av boka får leseren kunnskap om at det var hans daværende kamerat som i sin tid skrev diktet som reddet ham fra eksekusjonspeletongen.
Samtidig legges inn små kommentarer om utviklingen av styret i Sovjet, også i verden forøvrig, innbefattet noen kommentarer til gamle Humphrey Bogart-filmer. Litt snedig gjort, det er foretatt med et glimt i øyet og ikke alltid hundre prosent i overenstemmelse med de faktiske forhold (eller hva som kunne ha vært de faktiske forhold).
Det er en tid som oppskaket verden og folk dør av sult de første årene. Siden kom det vi omtaler som terror og fedrelandskrig. Men intet forandrer seg i det fornemme overklassehotellet. Dette skaper en bakgrunnskulisse for en roman som er rik på kontraster.
Vår adelsmann har et talent for bordplasseringer og her er han til stor hjelp for betjeningen. Det sniker seg inn et lite apropos: bordplasseringer og eksklusive vinmerker kan minne om Jan Guillous mange skildringer av det samme. Men her er det ikke svenske James Bond eller en fornem Bergensfamilie i fise-fine Stockholm. For å si det slik: snarere tvert imot! Etter hvert avanserer adelsmannen til å innta en ledende stilling i hotellets luksusrestaurant på grunn av sine kunnskaper og erfaring.
Forfatteren er amerikansk og har ganske sikkert har hatt en fornøyelig stund med denne romanen.
Det blir naturlig nok endel artige opptrinn og store deler av boka kaller på smilet på tross av den alvorlige og dystre bakgrunnskulissen. Verden utenfor melder seg med korte glimt og kommentarer til det som skjer. Dette blir å oppfatte nærmest som surrealistisk. Noen kan nok lese denne boka som en slags sosietets-smørje, en slags såpe på godt og vondt, Men dem om det!
Rik og frodig roman!
