Velykket! Spennende! Oslo-filharmoniens framføring av musikken til Prokofievs Romeo og Julie traff absolutt en innertier med de medfølgende nærmest levendeskapte bildene av sandkunstneren Marina Sosnina som ble projisert opp for salen på to skjermer.
Oslo Konserthus 29.10.2015 Prokofiev: Romeo og Julie, Oslo-filharmonien, dir.: Vasily Petrenko, Marina Sosnina – sandkunst
Kunstneren sto på podiet som nærmest en solist og vi kunne følge henne hvordan hun formet illustrasjonene sine med løs sand på noe som virket som en glassplate. Det var spennende og selv om bildene ikke var bevegelige – som dansere i en ballettforestilling – skapte de likevel nærvær til handlingen i Shakespeare’s drama. Det var fascinerende å følge henne hvordan hun formet figurer og illustrasjoner av løssand som vi ofte så henne drysse over glassplaten.
Denne balletten er utvilsomt det mest framførte av ballettverk skrevet i det forrige århundre. I betydning for musikkhistorien står bare studiekameraten Stravinskijs Vårofferet høyere. Prokofiev skrev denne musikken etter at han vendte tilbake for godt til Russland – som nå var blitt Sovjet – på slutten av 1930-tallet. Dette var også år under stalinismens verste skrekkvelde hvor vilkårlige arrestasjoner og henrettelser kunne være vanlige. Prokofiev fikk også meldinger fra de mest regimetro om at han skrev uforståelige’ musikk og dermed ‘fornærmet’ folket. Likevel ble Romeo og Julie en umiddelbar suksess. Det er en ballett i nærmest klassisk form med store opptrinn og massescener i tradisjonelle former. Musikken derimot er Prokofiev tvers gjennom, til tider harsk og skurrende, full av dissonanser, men også dramatisk og tett. Ikke uten grunn kan den sammenliknes med film-musikk og komponistens musikk bærer en stor del av hovedansvaret for at balletten ble så fantastisk populær.
Rart å tenke på at dette skjedde under stalinismens svarteste år. De proletariske massene og det nye Sovjet-mennesket lot seg henrykke av tyllskjørt og tåspiss-dans! Selv Stalin skulle etter sigende vært begeistret etter å ha overvært en forestilling. Balletten ble en enorm suksess i alle land umiddelbart etterpå og har forsvart sin posisjon i årene som kom med glans.
Det var ikke bare musikken som talte og sandkunsten som gjorde inntrykk i går. Vi vil også framheve Oslo-filharmonien som med en tildels krevende musikk som dette til fulle fikk vist hva de er gode for. Et fremragende spill – med nerve og nærvær! For alvor får vi nå vist hvilket stort orkester det er blitt og hvilket fremragende nivå det holder seg på.
Fjær i hatten for Petrenko, Sosnina og musikerne i Oslo-filharmonien!
