Det er en del ting å trekke for i denne oppsetningen, men hovedinntrykket er likevel: Det er en sterk oppsetning av Turandot vi opplever i Bjørvika. Uhyggen i Peking trer kraftig fram etterhvert og det er dette sammen med musikken som skaper det dramatiske tyngdepunktet som bærer denne oppsetningen. I første rekke er det Puccinis storslagne musikk i hans siste opera som bergtar oss. Denne blir flott tatt vare på og anrettet av et Operaorkester under ledelse av sin tidligere sjefsdirigent John Fiore. Det riktig smalt fra orkestergraven i de store tuttipartiene og det er i slike øyeblikk vi fryder oss over lydbildet og den vanvittig flotte akustikken i Bjørvika-operaen.
Den Norske Opera & Ballett, 30.4.2016 Puccini: Turandot, med: Diego Torre, Elizabeth Blancke-Biggs, Marita Sølberg, Espen Langvik, Marius Roth Christensen, Thorbjørn Guldbrandsøy, Marek Lipok, Krzysztof Aureliusz Lucynski, Halvor Melien, regi: Andreas Homoki, Operaorkestret, dir.: John Fiore
Dette ble også en seier for Marita Sølberg i sin rolle som slavejenta Liu som ofrer sitt liv for kjærligheten. Flott! Diego Torre begynner nå å bli en hyppig gjest i Bjørvika. Hans tenor er praktfull, det er nesten reneste Pavarotti-takter over ham i Nessun dorma-arien (Ingen sover). Men bare nesten, for vi syntes han kunne bli for storslagent flott og ukontrollert i sin stemmeprakt.
Derimot syntes vi Elizabeth Blancke-Biggs i hovedrollen falt noe gjennom. På tross av en overbevisende stemme eide hun etter vår mening ikke nødvendig innlevelse i sin rolle som den grusomme prinsessen.
De tre komiske ministrene Ping, Pang og Pong ble godt ivaretatt av Espen Langvik, Marius Roth Christensen og Thorbjørn Guldbrandsøy.
Oppsetningen har skjedd i samarbeid med Semper Oper i Dresden. Andreas Homoki står for regien. Vi syntes scenebildet og kostymene ble noe fattige sett i forhold til handling og sted. Men vi må gi ros for innslagene med direkte filming og forstørrelsene på en stor skjerm. Dette visuelle grepet kunne utfordre fantasien i langt større grad!
Turandot var den siste operaen Puccini fikk skrevet før han døde av strupekreft i 1924. Han rakk heller ikke å fullføre operaen helt og en av hans elever skrev ut det manglende partiet etter hans skisser. Det er også slik operaen vanligvis framføres. Her hadde imidlertid instruktøren Andreas Homoki valgt å avslutte operaen så langt Puccini hadde rukket å skrive den. Vi syntes dette grepet var like greitt. Historien bygger jo på et opprinnelig persisk eventyr.
Selv om det er et eventyr i utgangspunktet griper operaen likevel sterkt tak i deg med sin dramatiske nerve og Puccinis musikk.
Det er dette som gjør at vi absolutt vil anbefale et besøk i operaen!
