Ibsenfestivalen Nationaltheatret 31.8.2010. Ibsen: John Gabriel Borkman.
Gjestespill Schaubühne am Lehniner Platz.
Med: Angela Winkler, Cathlen Gawlich, Elzemarieke De Vos, Felix Römer, Josef Bierbichler, Kirsten Dene, Sebastian Schwarz, regi: Thomas Ostermeier.
Schaubühne her gjestet Nationaltheatret en rekke ganger på Ibsen-festivalen gjennom årene. Alle de forestillingene vi har sett har tilhørt noe av det vi vil karakterisere som definitive høydepunkt og kastet nytt lys over Ibsen som Hedda Gabler for fire år siden. Denne gangen er de på plass med et stjernelag av noen av Tysklands fremste skuespillere.
Vi kan neppe sette denne forestillingen i en annen kategori enn de foregående. Det er en stilren Borkman vi opplever. Stykket har en puls og en rytme som tar mer i bruk det lavmælte og innadvendte enn de store faktene. Scenerommet er nakent og grått. Røyk siver sakte ut. Bobinetter markerer skiller mellom scener og akter i handlingen. Forestillingen spilles to timer i ett. Det er også et grep vi hadde absolutt sans for.
Med dette trer teksten og konflikten mye klarere fram. Fra første stund blir du involvert i problemstillingene, først med de to gamle søsknene, siden med den fallerte banksjefen.
Med kanskje ett unntak er det storartet skuespill vi opplever. Ikke uten grunn tilhører disse skuespillerne kremen av Tysklands scenekunstnere. De har gjort seg bemerket også på film.
For vår del kom det en ekstra dimensjon inn i bildet ved at forestillingen ble spilt på tysk. Kanskje våre fordommer mot ‘det tyske‘ gjorde utslaget men her ante vi et lite drag av en annen gal førerskikkelse der Borkman la ut om sine store visjoner om de storverk han skulle skape, om malm i fjellene og rikdom for land og folk. Og om alle de ‘undermenneskene’ som ikke forsto ham.
Dette er et av temaene i dette stykket, maktmennesket som ikke skyr noen ting for å vinne seg makt og utrette store ting, om hvordan han tramper på andre mennesker og ødelegger deres følelsesliv. Slik sett har Ibsen streket opp aktuelle problemstillinger som er like gyldige i dag som for litt over hundre år siden.
Med en oppsetning som dette ser vi hvilken stor funksjon denne Ibsen-festivalen har. Utenlandske teaterensemble presenterer sine versjoner av Ibsen. På denne måten kastes nytt lys over mesterens verk, vi får nye innfallsvinkler og ny forståelse. Denne oppsetningen ga oss en stilren og strippet versjon av Borkman og etterlot hos oss i en stille undring etterhvert som inntrykkene fra forestillingen meldte seg sterkere og sterkere utover kvelden.
