Storbyhavn her og nå

Hvis du trodde at handlingen i Marlon Brandos gjennombruddsfilm Storbyhavn er oppdiktet og fri fantasi, tar du feil. I Aftenposten kunne vi for få dager siden lese den helt selsomme historien om hvordan Oslo Havn gjør det de kan for å ødelegge området rundt det nye operabygget i Bjørvika. Arkitekter og operaledelse vil ha et parkområde men møter tvert nei fra havnevesenet.

Oslo Havn insisterer på at området rundt operaen fortsatt skal fungere som havn. De vil faktisk lage oppstillingsplass for containere og tomme trailerhengere på tomten mellom operaen og Sentralstasjonen, der de aller fleste vil måtte gå for å besøke den nye operaen. I noen år vil trafikken fortsatt støye forbi tett innpå det nye operabygget, før den blir ledet ned gjennom de svære senketunnelene når de etter planen er på plass. Men det kommunalt eide havnevesenet er helt ubøyelig når det gjelder området rundt operabygget: de eier det og det skal fortsatt fungere som havneområde!

Du trodde at slik råskap med en slik demonstrasjon av den sterke manns rett var noe som hørte til i filmens verden. Du trodde aldri at de røffe gangsterforholdene som du forskrekkes av i filmen Storbyhavn er noe du finner igjen i Oslo anno 2007. Men tenk om igjen! Her får vi gjennom Aftenpostens spalter en klar demonstrasjon av maktens ubøyelighet, den som ikke tåler at noen kan være uenige eller ha innsigelser: hold dere unna, her er det vi som bestemmer! er beskjeden som gies i klare og utvetydige ordelag.

Det norske Storting har vedtatt å bygge det som ser ut til å bli det flotteste operahuset i hele Nord-Europa. Det er bare få måneder til det står ferdig. Verkstedene har allerede flyttet inn. Men det hjelper ikke at staten spytter i millioner på den største kultursatsingen i vår nasjons historie, når man møter på en slik grunnvoll av rå makt som oppfører seg slik du trodde bare skjedde i fiksjonens verden.

‘Vi har faktisk ikke hatt fantasi til å se for oss at Havnevesenet kan opptre så egenrådig’, sier prosjektleder Tarald Lundevall til Aftenposten. ‘- Det blir så stygt og uryddig at publikum ikke kommer til å begripe hva som har skjedd’, sier han.

Det eneste argumentet havnevesenet kan bøye seg for er det samme som vi finner igjen i amerikanske filmer, der bøyer alltid mafien av når knitringen i pengesedlene blir sterk nok: ‘Hvis operaen og Statsbygg vil anlegge park foran operaen, må Staten kjøpe dette området’, sier Oslo Havns direktør til Aftenposten.

Vi gremmer oss på nasjonens vegne. Hva ville alle utenlandske besøkende si når de kommer til operaåpningen i april 2008 – og først må finne fram på et havneområde blant trailere og containere?