
I denne symfoniens sistesats forsøker Sibelius å skildre den mektige opplevelsen han en gang hadde av at seksten svaner sirklet over ham. Opplevelsen har nedfelt seg i et tema – et riff – som er et av de mektigste som noengang har oppstått i symfoniens historie.
Svaner er jo ingen fugl som opptrer i flokk. Derfor måtte synet av hele seksten av dem være fascinerende og sjeldent. For å si det slik, majestetisk nok til å skape en storslått symfoni som dette.
Oslo Konserthus 21.9.2017 Aaron Copland: Appalachian Spring Suite, Egil Hovland: Bratsjkonsert, Jean Sibelius: Symfoni nr. 5, Oslo-filharmonien, Dalia Stasevka – dirigent, Lars Anders Tomter – bratsj
Den femte symfonien til Sibelius er ved siden av den andre hans mektigste og av de mest framførte. Det er en symfoni hvor han ikke unnslår seg fra å slå på stortromma. Særlig avslutningen, slik vi opplever i 1919-versjonen som her, er formidabel. Komponisten sier selv at synet av svaner i flukt var det som inspirerte ham til denne storslåtte musikken.
Symfonien finnes i to utgaver, den opprinnelige fra 1915 og den reviderte fra noen år senere.
Aaron Copland kan i likhet med Sibelius også betegnes som en slags nasjonalkomponist. Men der Sibelius tegner ut dype skoger og svaner i flukt, er Copland mer opptatt av det amerikanske folkelivet, slik det framgår i hans Appalachian Spring suite.
Copland ble i McCarthy-tiden stemplet som kommunist, selv om det neppe kan sies at han var det. Han lot det imidlertid bli kjent at han stemte på kommunistpartiet ved valget i 1936. Copland kom til å øve sterk innflytelse på Leonard Bernstein.
Appalachian Spring er flott musikk. Om ikke annet. For sitt samtidige sterkt patriotiske stykke Fanfare for the Common Man fikk han forøvrig nasjonale priser. Stykket er også blitt brukt av Rolling Stones på deres turne i USA i 1976.
Egil Hovlands bratsjkonsert ble i sin tid urframført av Lars Anders Tomter. Her kom noe i veien for oss. Komponistens budskap sperret veien til opplevelse for oss. Hovland var sterkt religiøs, noe han også lar framgå i dette verket som dels er bygget over en salme. Han studerte en tid musikk under Aaron Copland. Hyggelig forresten med gjenhør av Lars Anders Tomter! Men hans ekstranummer med Bach ga oss mer enn denne konserten.
Hyggelig var det også å stifte bekjentskap med ukrainsk-finske Olga Stasevka. Kvinnelige dirigenter er det ikke for mange av!