KULTURSPEILET Nyhetet, omtaler, intervjuer og reportasjer om alt av kultur
Sommeren nærmer seg med storskritt – og det gjør også årets sesong for sommeroperaer.
Vi snakker ikke om England og tradisjonen med hageoperaer. Der har Glyndebourne blitt en institusjon, et splitter nytt operahus midt ute i enga på tjukkeste bondelandet (men kleskoden er striks og engelsk selv på picnic på plenen: kjole og hvitt!). Hageopera er godt innkjørt i England.
Vi snakker heller ikke om Finland som har et verdensnavn med sin sommerfestival i Savonlinna (forøvrig på det slottet som bærer navn etter Olav den hellige) eller på ‘hytta’ til Valery Gergiev der han likesågodt har laget en festival rundt seg de få dagene i året han skal slappe av.
Vårt nabofolk er også særdeles flinke og oppfinnsomme med å kombinere ferietid med kulturelle opplevelser. Fra før har sommeroperaer i Vadstena, på Drotningholms slottsteater i Stockholm og i det gamle sandtaket i Dalhalla stått på det internasjonale kartet. Men de siste årene har også sommeroperaer dukket opp i gamle sagbruk, slitne slott og fordums bergverksbedrifter over hele Sverige.
De har alle det felles at de kombinerer gamle kulturminner og naturopplevelse med store operaøyeblikk. Konseptet fra Vadstena og Drotningholm har forplantet seg videre. Et særtrekk går igjen: mange av begivenhetene finner sted i randsonen ikke langt fra norskegrensen. En arrangør innrømmer det tydelig: vi satser på norske besøkere.
Og ikke bare tilreisende besøkere fra nabolandet. Også på scenen gjør nordmenn seg gjeldende. Den norske barytonen Ole Jørgen Kristiansen gjorde storsuksess i sin favorittrolle i Rigoletto i Kopparsberg fjor sommer. I Kulturspeilets reportasje om en reise gjennom svenske slott og sommeroperaer for noen år siden (se linker i venstre spalte) gikk det fram at norske sangerinner jevnlig opptrer på svenske slott.
Slottsopera fikk for alvor vind i seilene etter at Ingemar Bergmann filmet Tryllefløyten på Drotningholms slottsteater rett utenfor Stockholm. Dette unike 1700-talls teateret er fortsatt i bruk – slik det var! – og den årlige festivalen trekker mange besøkende. Men de siste årene har man også sett verdien av at de gamle rustne slottene rundt omkring i Sør-Sverige kan tjene som ekte kulisser til festivaler, konserter og sommeropera. Läckö er et godt eksempel i så måte.
I Sveriges gamle residensby Vadstena finner det hvert år sted opera, ny og gammel, delvis i det gamle teatret og delvis i det prangende slottet, bokstavelig talt over det svenske riksarkivet som mange år befant seg her. Vadstena ligger beleilig til for alle som velger sjøveien tvers over Sverige. Det er umulig å unngå og se spirene på Vadstenas gamle kirker bryte horisonten når man skal krysse Sverige over Göta kanal.
Så kom sagbrukene og den gamle bergverksdriften til litt nordover og østover. Og her kommer det betydelig mer norske innslaget inn etterhvert som vi nærmer oss riksgrensen. “- Vi tror att vi kan locka många norska besökare,” sier Hillevi Berg Niska i Åre i en reportasje i Dagens Nyheter.
I Valdemarsvik spilles endog Wagner, Lohengrin framføres med sjøen som del av kulissene, fra denne gjør ridderhelten sin entre i handlingen. Om Valdemarsvik ligger så langt fra norskegrensen det går an å komme i Sverige, har stedet likevel et særdrag med norsk gjenkjennelighet: det har østkystens eneste ‘ordentlige’ fjord…
Sommeropera i gamle sagbruk og sandtak kan by på helt unike opplevelser. Eller som de tyske turistene opplevde det der de intetanende kom padlende gjennom villmarken og plutselig var omgitt av skjønne toner til La Traviata ved innsjøen Ljusnaren.
Nå er nordm
