Teaterhistorie i vårsesongen

Vi går inn i en vår i feiringens tegn. Norge vil fylle hundreårsjubileum, den danske nasjonaldikteren H.C. Andersen feirer 200-års jubileum og det vil være 65 år siden Norge ble hærtatt av tyskerne.

Alt blir behørig markert når Nationaltheatret går inn i vårsesongen 2005. Hundreårsjubileet vil stille landets fremste teater i fokus når den tid kommer. Av H.C. Andersen vil vi oppleve en framføring av hans Nattergalen som for anledning er dramatisert av Kjetil Bang-Hansen for teater. Sverre Anker Ousdal vil spille tittelrollen i stykket som er basert på Albert Speers memoarer, han som var Hitlers rustningssjef og sjefsarkitekt.

Men vårens fremste teaterbegivenhet finner utvilsomt sted på Amfiscenen. I april vil Toralv Maurstad (78) og Espen Skjønberg (80) spille sammen i Becketts Mens vi venter på Godot. De to er forlengst pensjonister men har hver på sitt vis satt sitt preg på norsk teaterliv de siste tiårene.

Det er mye teaterhistorie som vil ligge i møtet mellom disse to i Becketts absurde tekst. Teatersjef Eirik Stubø forteller at ‘to gamle menn’ banket på døra hans en dag og sa at de gjerne ville spille sammen.

De spilte faktisk sammen første gangen for 70 år siden, da i Tancred Ibsens filmatisering av Fant hvor Toralvs far Alfred Maurstad hadde en hovedrolle. Skuespillerlivet førte dem senere sammen, blant annet på Oslo Nye den gangen Maurstad var teatersjef der. De spilte også sammen i Påklederen på Nationaltheatret hvor de måtte bytte rollene så å si annenhver gang som den aldrende skuespilleren og påklederen.

Stridbare som de er barket de sammen i andre sammenhenger den gangen Maurstad som teatersjef skulle si opp skuespillere på Nationaltheatret. Da var først Espen Skjønberg streikeleder mot teatersjefen og vennen. Siden gikk han inn i teatrets styre som skuespillerenes representant – og var i hvert fall ikke den som holdt munn.

“Vi er fruktbare motpoler,” sier Espen Skjønberg. “Vi utfyller hverandre bra.”

Som stykkets instruktør meldte Stein Winge seg umiddelbart. Han er heller ikke noe ukjent navn, hverken fra dengangen eller nå.

Nå går de løs på et av de vanskeligste stykkene i hele verdenslitteraturen, kanskje også det stykket som framfor alt er absurdismens fremste scenestykke. Få skjønner noe av det – men inntrykk gjør det.

Vårsesongen starter med den fellsnordiske produksjonen av Ibsens Kongsemnerne hvor det foregår en maktkamp mellom en norsk konge, en svensk jarl og en dansk biskop. I Danmark ble stykket utropt som en ‘verdenspolitisk klassiker’ da det hadde premiere på Det Kgl. Teatret tidligere i høst.

Ellers vil våren bringe Lars Norén, August Strindberg og Jon Fosse, samt en urpremeire på Jo Strømgren på Torshov. Flere av høstens oppsetninger vil bli dratt over.

Men vi gleder oss til norsk teaterhistorie på Amfiscenen i april!