Tragedien på Stortinget

Aldri før har viljen til å reise et nasjonalt operabygg – til en prislapp på ca. 1,5 milliarder – vært større i våre folkevakgte organer. Men på tross av at 140 av Stortingets representanter er for et nytt operahus greidde man ikke å samle seg om et forpliktende vedtak.

Slik setter politikerne våre folkevalgte behandlingsorganer i vanry. Man kan neppe forvente at en nasjonalforsamling kan tas på alvor når den roter inn så mange fremmedelementer og politiske taktikkeri i en operasak at det blir umulig å gjøre et vedtak.

Det er slikt som er helt umulig å forstå. Utenforliggende motiver har spilt inn og veltet operasaken.

Vi får håpe at politikerne gir seg selv mulighet til å rette opp fadesen med et nytt vedtak om kort tid.

Først og fremst er dette Jagland og Arbeiderpartiets ansvar. Det var de som i tolvte time brakte utenforliggende motiver inn i operasaken og gjorde spørsmålet om byutvikling til hovedsaken.

Det er også et nederlag for politikernes troverdighet. Arbeiderpartiets talskvinne i saken – er Vestbanetilhenger. Til tross for at hun argumenterte for Bjørvika på Stortinget i går kveld.

Sannsynligheten taler for at det var Vestbane-tilhengere nok blant Stortings-representantene i går kveld til å berge et trygt flertall for operaen der – hvis ikke partipisken fikk lov til å bestemme.

De bør derfor lytte til de pragmatiske ordene fra sin tidligere kulturstatsråd Åse Kleveland som ber sitt parti lytte til rådene fra alle faginstanser – og kulturlivet selv.

Det er ikke bare de 140 operatilhengerne på Stortinget som har behov for å rette opp inntrykket av seg selv.

Landet fortjener at viktige kulturspørsmål blir tatt på alvor.