Denne krimboka er ikke som andre, den er ikke slik du forventer deg en krim-historie. Her er et spekter av historier og fortellinger å holde rede på. Men hovedsporet er likevel det tittelen antyder: hva den avdøde læreren Kallmann kunne ha oppdaget av forbrytelser. Var det så graverende at noen og i tilfelle hvem så seg nødt til å ta livet av ham?
Håkan Nesser: Eugen Kallmanns øyne, Gyldendal 2018, 450 s.
Jeg har alltid satt pris på bøkene til Håkan Nesser. Som regel kamuflerer han dem som krim. Men de er så mye mer. De er historier og fortellinger som sprer seg utover i stort mangfold. Uansett krim eller ikke er de lykkelig befridd for unødig vold og biljakter. Her er ikke desperate narkovrak og slitne alkoholikere men mennesker som du og meg.
Denne historien er basert rundt en ungdomsskole i Nord-Sverige. En lærer blir funnet død i en antatt ulykke men det fester seg så mye merkverdigheter rundt dette at flere – grupper og enkeltpersoner – begynner å undres. Det er dette grepet forfatteren gjør som fører til at boka blir interessant. Han lar oss se begivenhetene gjennom flere øyne, dels lærerkolleger, dels ungdomsskoleelever og lar deres synspunkter komme fram. Ikke bare på den avdøde hovedpersonen men også på sin ungdomstid, læreryrket og skolepolitikk. I tillegg har boka en god del kraftsalver mot nynazistene.
Til å begynne med kunne det være litt slitsomt at fortellerstemmen stadig endrer seg men etterhvert kommer du inn i fortellingen.
Joda, krim uten knark og vold! Dette trenger vi.
