Vakkert og renskåret

Den Norske Opera & Ballett Bjørvika 17.10.2013 Gluck: Orfeus & Evridike, Med: Lawrence Zazzo, Eli Kristin Hanssveen, Kari Ulfsnes Kleiven, Nasjonalballetten, Operakoret, Den Norske Operas orkester, regi, scenografi og koreografi: Jo Strømgren, musikalsk ledelse: Rinaldo Alessandrini

Jo Strømgrens oppsetning av Glucks er blitt en svært vakker forestilling. Denne ‘bevegelige’ danseoperaen står seg på sitt enkle uttrykk, sin stilisering og ikke minst en scenografi som gjør at uttrykket faller godt sammen med det som skjer på scenen. Forestillingen som helhet står seg på sin tilbakelente og rolige stemning. En god del av æren for dette må Glucks musikk ta, men Jo Strømgrens regi forsterker og understreker dette.

Hatten av for vår internasjonale koreograf i sin debut som operaregíssør!

Med denne premieren markeres en ny milepæl i Bjørvika-institusjonens historie: For første gang samarbeider Nasjonalballetten på lik linje med operaens ensemble. Skjønt helt nytt er ikke dette på Bjørvika-operaens scenegulv. Først ute var faktisk gjestespillet fra Stockholms-operaen i danseren Mats Eks versjon bare for et par år siden, også da med Glucks opera men i bearbeidelse av Berlioz.

Det er tredje gangen denne historien blir framført som musikkdramatikk i Bjørvika. Monteverdis opera var den første operaoppsetningen i Bjørvika i 2008, dernest fulgte Mats Eks Orphee av Gluck i 2011. Denne gangen er det Glucks ‘rene’ opera fra 1760-tallet som framføres. 

Gluck hevdes å ha vært den store reformatoren på operaens område. Han var en slags 1700-tallets forløper for Wagner med sine rene linjer og melodisk materiale som var rensket for forsiringer og kruseduller. Slik sett altså Mozarts rake motsetning. Men i motsetning til Wagner er musikken nærmest minimalistisk, korte sekvenser uten altfor store brudd mot den rene linjen og ingen larmende messing for fulle tutti. Og vakker! Musikken gled organisk inn i oppsetningen elegant og stilsikkert framført av Operaorkesteret ledet av Rinaldo Alessandrini.

Danserne må få en egen ros. Det øyeblikket da de gled inn på scenen stakk det i oss av behagelig overraskelse. Dette var vakkert og flott gjort! Alle danseopptrinnene som fulgte understreket at dette er noe Jo Strømgren virkelig mestrer, han skaper en stemning av stilsikker ro over dramaet og oppsetningen.

Noe av suksessen med denne operaen må utvilsomt tilskrives det enkle uttrykket som Gluck legger opp til. På rollelisten står bare tre personer. Operakoret står for mye av teksten. Paralellen til gamle greske dramaer er åpenbar.

Jo Strømgren har etterhvert fått seg stor erfaring i å sette opp sine egne teaterstykker hvor danseelementet er framtredende. Hans debut i operafaget skremmer på ingen måte, snarere er det en oppfordring om at dette må han fortsette med. Vi likte det rene uttrykket i forestillingen. Oss gjorde det ingenting at operaen åpnet med en sykehusscene av i dag og hvitkledte sykepleiere som føk rundt Evridikes dødsleie. Heller ikke noen smågags med en flyplassterminal og en rulletrapp foran en Boeing 737 ødela noe av helhetsinntrykket, snarere tvert om.

En detalj uten å være pirkete. Kostymet til Amor liknet til forveksling mye på en rollefigur i Monteverdis Ulysses vender hjem – Il Ritorno d’Ulisse in patria – som gikk i Bjørvika for litt over et år siden.

Det ville være naturlig å sammenlikne denne oppsetningen med Mats Eks Orphee fra Kungliga Teatern i Stockholm som vi så her for to år siden. Både Mats Ek og Jo Strømgren er dansere og koreografer i verdensklasse. Selv om noe av kostymebruken kunne kalle på visse likheter er oppsetningene svært forskjellige. Jeg likte avgjort Jo Strømgrens versjon i sammenlikning. Den står seg på sin renskårenhet., enkelhet og sammenfallet med scenografien. De enkle scenemaskene brukes elegant. Bare flytrappa og Boeing-snuta gjorde at det ikke var en nærmest turneoppsetning vi så.

Amerikanske Lawrence Zazzo har en flott stemme. Det kvakk sterkt i oss første gangen han oppløftet den og lot oss høre hans klage over sin elskede Evridikes død. Utrolig at en kontratenor kan ha en stemmektraft som dette i dag, det er nesten så en fornemmer tidligere tiders store kastrat-sangere! Også de to andre rolleinnehaverne, Eli Kristin Hanssveen og Kari Ulfsnes Kleiven, kom meget bra fra det.

All ære til Jo Strømgren for denne flotte forestillingen. Og takk til solister, dansere, kor og orkester for at de gir oss en slik renskåret og vakker utgave av en 250 år gammel opera.