Vår tids Shakespeare

Våre gratulasjoner går til Robert Zimmermann – bedre kjent under kunstnernavnet Bob Dylan – som i dag fyller 70 år. Han er kanskje den enkeltperson som mer enn noen annen har påvirket den nye ungdomskulturen med musikk og rock.

Han skriver brennende sterke tekster og har flere ganger blitt nominert til Nobels litteratur-pris (det er en unnlatelse av dimensjoner at han ennå ikke har fått den). Hans verden består av nærmest surrealistiske sirkus-liknende bilder. Hjerte-smerte temaet er nærmest fraværende. Han skriver heller ikke lett og i tekstene kan det skjule seg dels tunge og nærmest uforståelige bilder. Hans talkin-blues er frodige og fantasieggende tekster.

Mange av sangene, særlig fra den første delen av hans karriere, inneholder også sterk sosial protest mot rasediskriminering og krigsprofitører. Han ble på 1960-tallet talsmannen for ungdomsopprøret som kom til å feie over en hel verden, bl.a. gjennom sangen The times they are a-changin.

Opprinnelig fra Midt-Vesten dro han til New York som 20-åring for å møte idolet Woody Guthrie – som da var sterkt aldrende og syk. Guthrie (mannen bak USA’s uoffisielle nasjonalsang This land is your land) og Pete Seeger hadde i flere tiår gitt navn til protestsangene der de reiste rundt i USA og sang for streikende arbeidere og fargete som krevde borgerrettigheter. På gitaren til Guthrie var det malt This Machine kills fascists.

Bob Dylan tok opp denne tråden, først med kassegitar og munnspill, siden med musikere bak seg. Sanger som Blowin’ in the wind, A hard rain is gonna fall og With God on our side er typiske for den aller første perioden.

Med rockemusikere som Mike Bloomfield og Al Kooper bak seg, siden The Band, trillet det senere ut sterke og epokegjørende rockelåter. Like a rolling stone er kåret som tidenes rockelåt. Knockin’ on heaven’s door er kanskje den mest brukte og gjengitte i rockens historie.

Det går ikke an i en kort artikkel å beskrive hans livsløp og karriere. Det holder å måtte lå fast den enorme betydningen har har hatt for å gi ungdommen stemme, først som protestsanger, siden som rocke-artist. Men det må også sies at bak hans kjempeproduksjon ligger det også materiale som ikke er fullt så godt. Tilføyes må at den offisielle Bootleg-serien har fanget opp mange av de sterke sangene hans som det kommersielle plateselskapet ikke turte å utgi på 60-tallet. Fortsatt er han aktiv og gir ut nye album, sist Modern Times som er blitt kåret som et av hans beste. Han vil besøke Norge senere i sommer.

Han er blitt kalt vår tids Shakespeare, en sammenlikning som det er sterkt hold i. Begge skrev for de brede lag av folket, Shakespeare benyttet seg av dyrekamper som den tids underholdning, Dylan tar i bruk musikken og elektriske rytmer.

Det er ennå ikke for seint for Svenska Akademien å rette opp for sine mange års unnlatelse.