Gunnar Staalesen: Dødens drabanter, Gyldendal 2006, 365 s.
I den trettende boka om Varg Veums er det en handling som strekker seg over tredve år. Den starter med den senere privatetterforskerens tid i barnevernet i Bergen, hvor han får ansvaret for en mistilpasset guttunge, og handlingen følger denne gutten helt fram mot våre dager og den dramatiske slutten.
Forøvrig er dette en Varg Veum-bok med alle de vanlige ingrediensene. Setningene er knappe og beskrivende, mye ligger i hvordan scenen risses opp med få ord. Det er en setting slik vi kjenner fra tidligere Varg Veum-bøker. Bare starten på boka er i så måte typisk: Jeg fikk en telefon fra fortiden…
Gunnar Staalesen eier en helt unik evne til å treffe det man kan kalle bergen’sk miljø og egenart. Her varierer han dialekter og snakkemåte. Striler og sogninger kommer inn med sine særtrekk.
Litt skuffende er slutten. Den blir knappere enn knappest jo mer mot sluttstrek du nærmer deg og på de siste sidene er skuffelsen total. Men Gunnar Staalesen holder seg til det tradisjonelle komplottet hvor overraskelsene står i kø mot slutten.
Varg Veum er blitt kåret som Norges mest populære krimhelt. Det er laget TV-filmer om ham og en hel serie med spillefilmer er nå under planlegging.
På tross av den kanskje noe knappe slutten, du vil ha en festlig stund med Varg Veum nummer tretten!
