Urpremiere Nationaltheatret 18.9.2003
Lars Norén: VINTERFORVARING
Liv Bernhoft Osa, Trine Wiggen, Kai Remlov, Mads Ousdal, Petronella Barker og Ole Johan Skjelbred-Knudsen regi: Eirik Stubø
Nei, dette holder ikke. Her har Nationaltheatret fått seg overlevert en tekst av Lars Norén til urframføring og får omtrent ingen ting ut av den.
Greitt at teksten ikke er av det sterkeste den svenske dramatikeren har skrevet, men instruktør (og teatersjef) Eirik Stubø gjør svært lite for å hjelpe teksten. Det han kunne ha til rådighet av teatrale midler reduseres til så å si intet.
Vel er det greit at man har økonomisk styring med et teater – og særlig Nationaltheatret – men når dette går ut over det kunstneriske uttrykket er det på tide å si stopp. For en instruktør (og teatersjef) kan neppe være fornøyd med det han har fått til rådighet. Skal man lage en teateroppsetning må man også bruke teatret for hva et teater er.
Dette er ikke tekstresitasjon som vi følte i store deler av forestillingen. For vel og greitt å bruke mikrofoner til å forsterke stemmene – men ikke en hel time til ende! De nødvendige illusjonene som kunne oppstå forsvant ganske raskt.
Det er et ikke uviktig tema som den svenske dramatikeren tar opp. Et menneske blir borte, familie og venner møtes til begravelse, og for å fylle ut det som føles ved en slik anledning er personen i skikkelse av Ole Johan Skjelbred-Knudsen til stede og hjelper de tilstedeværende med en viss suffli underveis.
Men instruktør Stubø gjør lite for å bringe teksten ut av det statiske. Personene blir sittende på sine stoler forestillingen i gjennom stort sett hele tida. Går det an å tilby et teaterpublium hvite masker, flat regi, ingen kostymer og kjedelig lyssetting?
Nei og atter nei! Dette holder ikke. Man kan ikke by publikum på slikt, utsette de ellers bra skuespillerne for slik behandling og det er ikke rettferdig å gi Lars Norén dette. Hans tekst og tema fortjener bedre.
