Historisk i Bjørvika

Historisk i Bjørvika i dag: Operaen ble formelt overrakt Den Norske Opera & Ballett fra kulturminister Trond Giske etter at han først hadde fått den fra fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys som igjen hadde fått nøklene fra Statsbyggs Øivind Christoffersen. Samtidig var det første gangen et større – riktignok invitert – publikum inntok Operaen i Bjørvika som tilskuere. Scene 2 var fylt til nesten siste plass og man opplevde foruten to timer med lange taler også kunstneriske innslag med dans, sang og musikk.

Statsbygg har inntil i dag vært den formelle eieren av operabygget. De kunne også i dag tidlig gledelig meddele at foreløpig viser regnskapene at bygget er blitt 200 millioner billigere enn forventet, dvs. nesten en halv Gøteborg-opera. Fra i dag kan Den Norske Opera & Ballett disponere bygget som de selv ønsker. Den formelle åpningen i form av en gallaforestilling vil finne sted lørdag om en uke.

Det var ikke mangel på store ord i alle talene i dag. Flere påsto at dette faktisk kunne være det flotteste operabygget i verden i dag, både arkitektonisk og funksjonelt. Sammenlikningen med Sydney-operaen ble trukket fram av Trond Giske som også sa at operabygget er det viktigste kulturbygget i Norge siden Nidarosdomen ble reist for flere hundre år siden. Det siste hevdet forøvrig også Statsbyggs Øivind Christoffersen.

Giskes tale var forøvrig åndfull og forfriskende i mylderet av alle de øvrige mildt sagt feite ordene. ‘Jeg velger meg april’, siterte han dikteren.

Operafondet opplyste at de fra denne dagen kunne bli ansett som oppløst i og med at fondets målsetting var nådd: egen norsk opera i eget hus. De siste to statuettene av Dyre Vaa av i alt nesten tyve ble delt ut til operaens direktør Bernt Bauge og Statsbyggs prosjektleder Roar Bjordal etter at Kirsten Flagstad fikk den første gangen. Fondets kapital, fire millioner kroner, ble skjenket Den Norske Opera & Ballett til produksjonsstøtte.

Byrådsleder i Oslo Erling Lae ga den nye operaen en gave: løfte om en portabel friluftsscene. Ellers greide han behendig å komme rundt det opplagt skjemmende i den kommende Bjørvika-bydelen: reisingen av høyhusene tett nede ved operaen som vil legge hele det gamle Oslo i skygge for evig og alltid. Vi satt med fingeren klar.

Men Trond Giske var klar i sine ord om dette. Han uttrykte temmelig klart at det måtte bli opp til alle, Oslo Komune ikke minst, å forvalte det nye Bjørvika på best mulig måte. Dette lille sparket var velkomne ord på denne historiske dagen.

Så opplevde vi også de første kunstneriske innslagene fra en av operaens scener foran et publikum.

Maiko Nishino danset Svanens død i Fokines koreografi til musikk av Saint-Saëns og Christine Thomassen og Andreas Heise danset Shutters Shut av koreografene Paul Lightfoot & Sol León til resiterende dikt av Gertrude Stein. Ingebjørg Kosmo sang We’re sitting in the opera house; we’re waiting for the curtaint arise! og Ensemble Bjørvika spilte Rondo alla Zingarese av den kjente operakomponist Johannes Brahms.

Så var det tid for fingermat og rhinskvin ute i foajeen. Det sitter mye av Rhinlandet bokstavelig talt i veggene i den nye operaen: publikumssalene og publikumsområdene er utstyrt med treverk av opplagt akkustiske hensyn. Eiken er hentet fra Moseldalen. Og det vil vel bli noen og enhver som forlyster seg med et glass riesling eller to ute i foajeen….

Det var jo også i denne dalen at Rhindøtrene lekte med gullet og dermed satte i gang det mektigste og største operadramatiske verket av alle: Nibelungen-ringen. Og den hvite marmoren er hentet ut fra fjellene i operaens hjemland Italia.

Lørdag om knappe 200 timer vil operaen offisielt åpnes. En ny tid er begynt for kultur-Norge.