Festspillene i Bergen Troldsalen 22.5.2008 – Grieg: Fra Monte Pincio op. 39, Det første Møde op. 21 nr. 1, Schumann: Liederkreis op. 39, Sibelius: Var det en Dröm op. 37 nr. 4, Gade: Herr Olufs Ballade, fra Elverskud op. 30, Mahler: Lieder eines fahrenden Gesellen
Harstadværingen Audun Iversen er et talent i utvikling. Under fanen ”Ungt fra Norden” satser festspillene på unge talenter i Troldsalen på Troldhaugen hver formiddag under hele festspillene. Audun Iversen er et av Nordens fremste talenter. Etter studier ved Norges musikkhøgskole studerer han nå ved Det kgl. Danske Operaakademiet i København. I 2007 vant Iversen Dronning Sonjas Internasjonale Musikkonkurranse. I Troldsalen hadde Iversen med seg den danske pianisten Christen Stubbe TeglBjærg og med verker av Grieg, Schumann, Sibelius, Mahler og Gade ble dette en fantastisk konsert, med et romantisk tilsnitt.
Men først honnør til en helt annen. Erling Dahl Jr. har i en årrekke beriket festspillpublikum med kunnskap om så vel musikk, geografi, historie, kjærlighetshistorier og intriger. Dahl jr. lager en fantastisk ramme rundt konsertene. Hans anekdoter gir musikken et løft. Musikken får en annen dimensjon, og selv den mest beleste får ny informasjon. Hans billedlige fortellerkunst er en gave til alle oss som får oppleve han. Enhver konsert skulle hatt sin ”Erling!!”
Så tilbake til musikken. Iversen har en kraftfull formidlingsevne. Han er jordnær, har scenesjarm og en stemme som kledde det intime rommet meget godt. Han synger Schumanns 12 sanger i ”Liederkreis op. 39” med stødighet. Følger opp med vakre ”Fra Monte Pincio op.39 no.1” komponert av Grieg, med tekst av Bjørnstjerne Bjørnson. Man er straks i den italienske hovedstad og ser for seg både det ene og det andre. Etter Sibelius sin ”Var det en dröm?” og Niels W: Gade sin ”Herr Olufs Ballade” kom konsertens desiderte høydepunkt, Mahlers ”Lieder eines fahrenden gesellen” med fire satser fullt med kontraster og kraftfulle utbrudd. Her skildres kontrastene mellom naturens romantiske forventning til livets mer brutale realiteter.
En fantastisk konsert i solrike omgivelser i Griegs rike.
Et hjertesukk til slutt. Vi har stor forståelse for at utenlandske cruisegjester besøker festspillene, men da må man ha tid og krefter til å stå løpet ut. Mot slutten av Mahlers verk reiste en gruppe på 20 aldrende tilreisende seg og forlot salen, langt fra lydløst. Det smalt i krykker og gåstoler, og høylydt hvisking slik at selv den mest tunghørte kunne få med seg det hastige budskapet, ”bussen går om 5 minutter.” Etter ekstranummeret ble den samme gruppen observert humpende bortover grusveien mot den ventede busstransferen tilbake til cruiseskipet, som hadde en stram tidstabell å følge. Meget forstyrrende for samtlige, respektløst og et hån mot kunstnerne på scenen.
