Oslo Jazzfestival 2002 Knut Reiersrud, Sven Zetterberg, Espen Fjelle, Billy Troiani, Martin Winstad Gamla 8.8.2002, Solveig Slettahjell & The Slow Motion Orchestra Herr Nilsen 8.8.2002, Les Haricots Rouges, Stortorvets Gjæstgiveri 8.8.2002

Personlig må jeg si at jeg ofte har savnet skikkelig blues med dræl på enkelte jazzfestivaler. Men Knut Reiersrud og svenske Sven Zetterberg med komp innfridde alle forventninger og litt til. Gamla var smekk full med et entusiatisk hoppende og dansende publikum og jeg overhørte flere kommentarer om at de hadde opplevd disse to på Bluesfestivalen på Notodden, så de visste hva de gikk til.

Sven Zetterberg har en drivende bluesstemme som formidler låtene med røff innlevelse og et hissende munnspill. Dette var topp! La dem stå på programmet neste år også!
Vegg i vegg på Stortorvet herjet de franske ‘røde bønner’ og de som opplevde dem for et par år siden fikk fullt utbytte i år igjen med sin heftige sving med en driv som minner om østeruoeisk kletzchmer-musikk. I tillegg har de en sprelsk og småakrobatisk framføring, tydelig populært hos publikum.

Spennet er stort på denne jazzfestivalen og da man sprintet opp på Herr Nilsen fikk man oppleve den store kontrasten med vokalisten Solveig Slettahjell og hennes The Slow Motion Orchestra. Publikum var knyst stille og Slettahjell formidlet sine melodier, dels godt kjent stoff, med en varhet og følsomhet og med en sjelden tonefrasering. Hun griper sitt publikum og en blir trukket inn i hennes musikalske rom . Stemningen var unik. Hun har i det siste fått stor oppmerksomhet og det viste hun til fulle var berettiget.
Onsdagen hadde et bredt program, men det var varmt i været og i den fullsatte Oslo Domkirke med The Brazz Brothers og Tanhatu Marimba Orchestra var det høy temperatur og et begeistret publikum. De to gruppene vekslet med ulike afrikanskinspirerte rytmer.
På Smuget spilte Hot Club de Norvege blant annet endel av Django Reinhardts heftige string swing- og blues-låter. Lokalet var fylt til trengsel og publikum applauderte ivrig.