Oslo Konserthus 26.10.2001 Bellini 200 år – Bellini: I Capuleti e I Montecchi Den Norske Operas kor og orkester; Carsten Stabell (Cappelio), Patrizia Biccirè (Giuletta), Magne Fremmerlid (Lorenzo), Ingebjørg Kosmo (Romeo), Salvatore Fisichella (Tebaldo) dir.: Marco Giudarini
I forbindelse med Bellinis 200-års jubileum presenterte Den Norske Opera med dels egne og dels italienske gjester konsertversjonen av Bellinis opera I Capuleti e I Montecchi. Bellini inntok Europas scener med storm i 1830- og -40 årene og fortsatt er storverkene hans Norma og Il Sonnambula hyppig oppført. I Capuleti e I Montecchi ble skrevet før disse men musikalsk står det ikke tilbake for disse.
Historien er som hos Shakespeare basert på den gamle fortellingen om Romeo og Julie men denne er noe anerledes og vektlegger sterkere ættestriden og blodhevnen.
Det var en stor glede å oppleve denne fremføringen med Operaorkesteret på scenen til en forandring. Fremføringen ledet av den rutinerte og faste dirigenten Marco Giudarinikom fint frem til tross for at åpningen var noe tilbakeholden.
Carsten Stabell fremførte sitt parti med stødig kraft. Salvatore Fisichella som tilhører bel canto-tradisjonen innen opera, turnerte Tebaldos rolle med temperament og innlevelse, spesielt i andre del. Magne Fremmerlid ga kropp og dramatisk fremføring av rollen som Lorenzo.
På grunn av Norberg-Schultz‘ sykdomsforfall overtok Patrizia Biccirè rollen som Giuletta. Hun besitter temperament og følelsesmessig innlevelse men stemmen mangler foreløpig fylde i høyden.
Det som var kveldens store opplevelse var Ingebjørg Kosmo i rollen som Romeo. Hun har tidligere sunget flere såkalte bukseroller, roller som i mange tilfelle før i tiden ble sunget av kastrater. Hun har et stort register som hun behersker så det er en fryd å lytte til henne. Stemmen har en avrundet varm klang og også styrke og fremdrift i dybden. En uhyre profesjonell sanglig innstudering fremført uten nøling med stor sikkerhet og kontroll.
I første del var det bare de mannlige medlemmene av koret som sang, men de fylte Konserthuset med sine ca. 20 medlemmer så det klang godt. Etter pause supplerte kvinnestemmene og foredro sine partier med kraft.
Det er gledelig at Den Norske Opera tar et slikt initiativ . De kunne gjerne oftere utvide sitt repertoar med konsertant opera og spille slike forestillnger flere ganger.
