Det Norske Teatret Scene 3. Per Olav Sørensen og Pol Heyvaert: Fuck my life
Regi: Per Olav Sørensen. Den Norske Opera & Ballett Bjørvika
Peter Baden/Annette Münch: Dropout Musical. Regi: Elin Høyholm.
De siste ukene har de unges oppvekstmiljø vært tematikk på en rekke scener i hovedstadsområdet. Hvordan er livet som ung i 2013? Hvordan ser det ut på utsiden, og hva er ungdommen i dag opptatt av. Er man mer åpen nå enn før og hva skjer om ungdommen selv får mikrofonen og får lov til å fremføre sitt budskap. Og hva med fremtiden? Finnes det håp? Og skaper fordommer enda mer stengte dører nå en før?
Det er mange trapper opp til Det Norske Teatrets Scene 3, om man ikke tilhører de som velger heis fremfor litt hverdagstrim. De trappene bør du gå når teatret i april og mai setter opp nye ekstraforestillinger av forestillingen ”Fuck my life.” Vi møter ti ungdommer som alle sitter henslengt på hver sin kasse på scenen. En etter en forteller de sin historie, om oppturer og nedturer, engasjement og redsel, om vonde og gode tanker.
Regissør Per Olav Sørensen viser oss ungdom som man i første omgang oppfattes som feilfrie og vellykkede, men når man skreller av lag for lag kommer de sterke historiene fram. Historier vi alle bærer med oss, men som få våger å snakke om. Noen kommer skjevt ut allerede i barndommen. Andre rammes av sykdom og familietragedier. Noen får psykiske problemer og sliter med å komme gjennom hverdagen. Andre har meningers mot og straffes for kontroversielle meninger. Vi møter ungdom av i dag. De skaper følelser som brenner seg inn i hjerteroten og har en usedvanlig god formidlingsevne. Det er teater med aktører fra samtiden, som berører oss utrolig sterkt.
På Den Norske Opera og Ballett sin Scene 2 møtte vi i forrige uke engasjert og meget talentfulle ungdommer i musikalen Dropout. Fire hardbarkede gutter gjør opprør mot sin skole og vil sprenge den i fillebiter, men møter motstand i fire kloke jenter som øver til en stor internasjonal musikkonkurranse. Forestillingen handler om vanskeligheter om å mestre hverdagen. Noen faller utenfor og må hevde seg på andre måter. Vi møter typetilfellene blant gutta. Den tøffe med kommandotrang og skytevåpen. Den tilsynelatende tøffe, som egentlig er silkemyk på bunnen og er med opptatt av sin nyervervede veskehund. Han som alltid har falt utenfor og blir mobbet, men som på grunn av sosiale medier er unik å ha med seg i gjengen. Og ikke minst gutten som på grunn av sin fars fall og bråe død har fått opprørstrangen i seg.
Musikalen har gode tekster og flotte sangnumre. Alle bidrar godt til at forestillingen holder koken i nesten halvannen time. Michael John Mosquito stjeler showet og ”tar en Susan Boyle” og synger fletta av publikum til ellevill jubel. Den mannen kommer garantert til å stå på operaens scene mange ganger. Han spiller i tillegg svært klokt. Lavmælt i begynnelsen, for så å blomstre i sitt solonummer. Må nevnes særskilt.
Ungdommen kan og vil. De må bare slippes til. Det har Tom Remlov og Erik Ulfsby forstått.
