MESSIAEN: Vingt regards sur l’enfant Jésus
Håkon Austbø – klaver (NAXOS)
Pianisten Håkon Austbø vant Spelemannsprisen for sin innspilling av Olivier Messiaens monumentale klaververk Vingt regards sur l’enfant Jésus. Ikke ufortjent: innspillingen er av en slik kvalitet – og ikke minst styrke – at den ga stor internasjonal oppmerksomhet.
Messiaen i to timer på klaver er ikke hverdagskost. Det tar tid å nærme seg et slikt verk.
Vingt regard regnes som et av århundrets viktigste klaververk. Det er ikke bare krevende teknisk, men stiller store krav til utøverens evne til å leve seg inn i Messiaens dypt religiøse og naturinspirerte verden.
Classic CD presenterer Austbø-innspillingen som tidenes fremste i sitt mainummer: The lightning lead, skriver bladet.
Inntil denne innspillingen forelå var det komponistens ektefelle Yvonne Loriods standardinnspilling fra 1973 som ble regnet som den klart beste. Det var også hun som urframførte verket i 1946.
Månedsmagasinet Kulturspeilet er glad for den oppmerksomheten innspillingen har fått og vi trykker med glede opp vår opprinnelige omtale fra desember 1994.
Håkon Austbøs monumentale Messiaen
Ambisiøs dobbelt-CD med Messiaen’s Vingt regards sur l’enfant Jésus, tolket av Håkon Austbø. Tankekorset for enhver CD-kjøper må være: Hvordan skal man tilnærme seg et klaververk på to timer og ti minutter med satser som hver for seg har symfoniske dimensjoner?
Er det i det hele tatt mulig å sette seg ned og lytte til hundreogtredve minutters klavermusikk med klanger søkende etter mystikk, intrikate rytmemønstre og harde og tildels brutale harmoniforbindelser?
Svaret fra vår side er: uansett på hvilken måte man måtte ønske å nærme seg dette monumentale verket – som må være en av hjørnestenene i århundrets klaverlitteratur – vil det fengsle. En enkelt sats kan gi deg like stor opplevelse som kraftanstrengelsen i å lytte hele verket gjennom på en gang.
Og hvilken musikk han skriver! Man hører remissenser fra Debussy, som assosieres med perlende vanndråper eller rennende vann – og det innadvendte, mystiske og melankolske i klanger som vekker til ettertenksomhet, som om han gir tonelyd til snøkrystallers stillhet. Og også de kraftige og dynamiske kontrastene som praktisk talt opphever grensene for hva et instrument kan yte, som om de hugger klaveret i stykker.
Om øret starter med å nyte vellyden, så vær oppmerksom på et desibelsjokk på nr. 6: Par lui tout a été fait. Her hogges det til i kraftige slag og synkoperte rytmer, og avsluttes med en lek med overtonene helt på slutten.
De tyve meditasjonene kan knekke nakken på en hvilken som helst mesterpianist – og i hvert fall krølle fingrene – i sine nesten umulige fordringer.
Verket stiller ikke bare krav til halsbrekkende tekniske ferdigheter, men også til en helhet i forsøket på å gjengi komponistens metafysiske visjoner. Det første løser Austbø med glans, det siste er det kanskje ikke enkelt å ha noen målestokk for. Komponistens religiøse grublerier er intenst glødende, og følgelig ikke alltid så enkelt å strekke seg etter. Håkon Austbø løser den pianistiske utfordringen med stor bravur.
Denne innspillingen burde gi en forsmak på at vi har mer i vente av kombinasjonen Messiaen/Austbø: ryktene går at NAXOS har planer om å la den norske pianisten spille inn hans samlete klaverproduksjon. Vi gleder oss!
