Música Espanola – spansk orkestermusikk
Albéniz (ork. Arbós): Iberia, Navarra, Albéniz (ork. Frühbeck de Burgos): Suite Española, Granados: Goyescas – Intermedio, Danza española n.5 ‘Andaluza’, Albéniz: Rapsodia española (arr. Halffter)*, Sarasate: Aires gitanos#, Turina: Rapsodia sinfonica*, La oración del torero, Danzas fantásticas
Alicia de Larrocha* – klaver, Ruggiero Ricci – fiolin#, Orchestre de la Suisse Romande dir.: Ernest Ansermet og Jesus López Cobos, New Philharmonia London dir.: Rafael Frühbeck de Burgos, London Symphony Orchestra dir.: Ataúlfo Argenta og Piero Gamba. London Philharmonic Orchestra dir.: Rafael Frühbeck de Burgos
opptak 1958-1984 Decca 433 905-2
Fargerikt? Spenstig? Musikk med gemytt?
Garantert – men det er også en av grunnene til at spansk orkestermusikk ikke har vunnet samme plass i orkestersalene som eksempelvis fransk eller italiensk. Men det er intet som skulle tyde på at spanjerne er et umusikalsk folkeslag. Vi kan jo bare nevne den udiskutable plassen tidligmusikken fra Spania, dvs. fram til den tidligere barokken, har i musikkhistorien.
For det kan nok føles dels utenpåklistret når de store emosjonene bygges opp med effekter og koloritt uten særlig spenning eller innhold. På denne dobbelt-CD’en får man det meste servert.
På godt og vondt. For behøver man å utrope ‘Ole!’ for hver frasering, hver dobbeltstrek, enhver sluttakkord med to ff‘er? Samtidig er det udiskutabel god musikk vi serveres. Noe av det har vi også hørt før: da Rafael Frühbech de Burgos besøkte Oslo-filharmonien forrige sesong framførte han sin orkestrering av Isaac Albeniz’ Suite Española. Og noe slapp i fisken er nok en av de sentrale personligheter i spansk musikkliv i dag ved siden av Domingo og Carreras etterhvert blitt.
Det merkes ikke på denne innspillingen fra 1968. Om det ikke sprutet på samme måte i Oslo Konserthus for ca. et år siden, vi syntes det var merkelig blodløst fra en lite engasjert dirigent, smeller kastanjettene herlig frisk på dette opptaket. Det må også nevnes at disse opprinnelige klaverstykkene av Albéniz’ ga opphavet til Ravels Bolero: koreografen Ida Rubinstein ville at Ravel skulle orkestrere disse stykkene for hennes ballett. Det syntes han var for vanskelig (!), i stedet laget han sitt eget stykke med ‘riktig’ spansk koloritt.
Motsatt er Arbós orkestrering av Albéniz Iberia. Her er det vakre tonemalerier som råder grunnen. Albéniz var en klavervirtuos og med denne orkestreringen har man forenet to ledende skikkelser i det spanske musikklivet. Hans samtidige Enrique Arbós var en fremragende dirigent som sto i spissen for å utvikle spanske orkestre og spansk orkesterkultur første halvdel av dette århundret.
Selvfølgelig er også Sarasates store ‘hit’ Aires gitanos representert i samlingen.
Kanskje noe av svakheten ved denne samlingen er at det er nordeuropeiske (engelske) orkestre som drar mesteparten av tolkningene. Selv ikke med en Frühbeck de Burgos i mer fyrig slag enn da han viste i Oslo, hjelper det ikke på inntrykket. Spania har en rekke fremragende orkestre og de har en musikk-kultur som kvalitetsmessig er overraskende høy – til å være såpass ukjent for oss.
De kommer nok – men inntil videre er dette en grei samling hvis du vil vite litt mer om spansk orkestermusikk de siste hundre år.
