Kulturnyheter

Telenor satser på kultursponsing

Fotos: Kulturspeilet
Helge DietrichssonGår inn i kulturlivets største sponsoravtale
Det levende ordet er viktigere enn noengang før, sier informasjonsdirektør Helge Dietrichsson i Telenor. Selv medgir han at han hatt sterke teateropplevelser de siste årene, som Faderen på Nationaltheatret,

– Det var intenst å oppleve Sverre Anker Ousdal, hvordan et menneske fullstendig endrer karakter i løpet av en time.

Det gir han et godt grunnlag for å forsvare en sponsoravtale som gir Nationaltheatret 18 millioner kroner fordelt over tre år i den største sponsoravtalen noensinne for norsk kulturliv. Telenor deler avtalen med SAS og Kreditkassen.

Sverre Anker OusdalTil høyre: Sverre Anker Ousdal – et godt argument for Norges-historiens største kultursponsing-avtale

– Nationaltheatret er Ibsens hjemmescene. Teatret har vært i en økonomisk bølgedal. Vi ser at det har ambisjoner om å befestige seg og vi vil gjerne støtte intensjonene om å kunne reise innen- og utenlands og vise forestillinger.

– Et forventet ønske om at Nationaltheatret skal trappe opp sin turnevirksomhet i Norge?

– Ja. Det står helt klart i avtalen. Men også internasjonale gjestespill. Besøket i Kina og møtet med teaterfolk der har nok tent teatret endel, men vi ser også potensialet med teatrets kontakter med England. Kanskje blir det muligheter for en Ibsenforestilling til London eller USA? Har teatret et faglig og økonomisk fundament til å gjøre dette, synes vi det er fint å være med.

Uvant mark for en telebedrift

– Bør ikke en mediabedrift som Telenor ha nok med å forholde seg til sitt digitale landskap og forberede seg på markedsutfordringer fra utenlandske storkonsern?

– Vi lever i en virkelighet hvor tekst-, tale og bildegrenser faller. Vi var opprinnelig et Televerk, en statlig forvaltningsbedrift av det å overføre ordet. Og oppdaget til vår overraskelse og store begeistring at hele dataområdet plutselig faller i fanget på oss. Nå er i praksis ethvert telefonapparat en datamaskin. Dermed er grensen mellom tekst og tale falt. Så kommer ISDN-utviklingen, på en PC eller et TV-apparat vil du få disse tingene integrert. Ikke for å bruke store ord, men dette er en såvidt grensesprengende sak at det stiller endel grunnleggende spørsmål.

Teatret er teknologiens korrektiv

– Som teknologibedrift kan vi lett lett kan bli besnæret av teknologien. Tenk på de utrolige mulighetene: du kan sitte ved skjermen hjemme og oppleve det tredimensjonale med tekst, tale og bilde. Sett i dette perspektivet er teatret et helt nødvendig og riktig korrektivt. For teater er også sammensmelting av tekst, tale og bilde. Men det er samtidig et direkte møte. Som at kanskje noe av det mest spennende under Ibsenfestivalen vil være kanadieren Lepage som fillerister Shakespeare.

Levende møte

– Det er et tankekors at Telenor går så sterkt inn i et annet medium….

– Jeg synes at når vi skulle gå i retning av kultur måtte det være noe som gir oss noe ekstra, noe som vi selv ikke har.

– For å si det annerledes: dere er ikke redde for at jo flere folk som går inn i teateret dess færre vil gå inn på skjermene?

– Nei jeg tror ikke dette er noen trussel. Tvertimot, motvekten til den sammensmeltingen vi klarer teknologisk er jo det levende livet. Og dette kan vi aldri overføre, det må vi delta i.

foto: motvekten til teknologien
er det levende livet
.

– Publikumsundersøkelser viser at den opplevelsesorienterte teatergjengeren har behov for det levende møtet; bli truffet i mellomgulvet for å si det slik, i kontakten mellom sal og scene, publikummeren og skuespilleren….

– Dette skjønner jeg veldig godt. Jeg er selv utdannet teolog, har jobbet som prest og stått i tønne på mang en søndag og merket hvordan ordene faller. Noen ganger rett i gulvet foran første benk. Men andre ganger når budskapet menneskene der nede.

Nationaltheatret skal være det ypperste

– Du mener at en forutsetning for nye teknologiske media er den levende opplevelsen? En basis i det levende møtet?

– Nationaltheatret skal være det ypperste i norsk teaterkunst. Dermed blir formidlingsrollen det viktigste i det enkelte møtet.

– Hvordan var Telenors første møte med teatret?

– Udelt positivt. Vi orienterte de ansatte før vi slapp nyheten for pressen. Jeg merket en viss skrekkblandet fryd på møtet med de ansatte; ikke truende og farlig, men spennende. Hva kan et samarbeid med en teknologibedrift føre med seg – det virtuelle studio, rammene forandres, det 3-dimensjonale bildet – hvordan påvirker det teatret? De har nyfikenhet, og ser mulighetene: også hvordan teatret kan påvirke de teknologiske rammeforutsetningene.

Billigbilletter til de ansatte

Internt i Telenor blir den nye sponsoravtalen framstilt med jubel: nå skal de ansatte få anledning til å gå i teatret med gode rabatter.

– Er det interne personalpolitiske årsaker til at Telenor har gått inn i Nationaltheatret?

– I det minste et godt argument. Vi ønsker å gjøre terskelen for våre ansatte lavere. For de fleste er det å gå i teater en manøver som må bestemmes lang tid i forveien. Med denne avtalen er det langt enklere. Antallet personer som går i teatret vil øke.

Den teknologiske skrekkvisjon

– Er du redd for den teknologiske utviklingen? At vi ender opp med skrekkbildet av den oppvoksende slekt som lever sitt liv gjennom dataskjermens spill og internettsurfing? Vil deres eneste opplevelse av verden være det de får gjennom en skjerm?

– Jeg ser klare bekymringsfulle trekk, men også en del muligheter. Det blir kanskje som i fjernsynets barndom: det er grenser for hvor lenge man orker å sitte med musa og klikke på internett.

– Man spådde kinoens død når TV kom. Kan man spå teaterets død med internett?

Helge Dietrichsson: Vi vil alltid ha bruk for teatret

– Jeg tror ikke på bokens død, heller ikke på annen kunnskapsformidlingsdød. Vi vil alltid ha bruk for teatret. Det er videobransjen som vil merke innføringen av det interaktive TV. Teatret har helt andre dimensjoner.

Kunnskapsskillet

– Blir det et større skille mellom de som har tilgang på media og får all informasjonen, og de som ikke har det?

– Frykten for dette er der, på samme som den praktiske analfabetisme nærmer seg 20-25% i vårt folk.

– Et apropos at analfabetismen øker i takt med den teknologiske utvikling?

– Absolutt og akkurat her ligger en spennng. Akkurat som at i dag er det bare 20 % av jordens befolkning som noensinne har tatt en telefonsamtale. Endel markedsfolk sier: du verden for et marked som venter på oss! Men andre ser jo hvilken faretruende realitet dette er.

Den 3.verdens kvantesprang

– Samtidig ser vi at den 3.verden tar kvantesprang. Man går skrittet fra ikke å ha telefon til mobil og personsøker i et jafs. De behøver ikke gå alle de stegene vi har gjort. Spørsmålet er om den rike kommersielle verden kan gi dem alle disse mulighetene eller at det blir den velutdannete sofistikerte delen som sitter med tilgangen til informasjon og kunnskap.

Sponsing av idrett og kultur

– I Finland ser vi en tendens i retning av at næringslivet sponser kulturfestivaler på bekostning av idrett.

– Idretten har vært første ute med å selge begivenheter og eksponere seg. Men tilflyter dette idretten totalt sett, eller er det noen få som blir rike? Sagt på en annen måte: er det vår oppgave å finansiere pensjonsalderen til Ingrid Christiansen? Jeg tror endel er glad for at vi ikke bruker mer penger på idrett men er med på å åpne en ny dimensjon. Det er blir mer legitimt å gå i teatret. Vi inngår et samarbeid som er verdt pengene. Det er et gode både for næringsliv og kultur; opplevelse er interessevekkende og slagbart. Kulturen har levd i et annet forhold til myndighetene enn idretten, og bare skjønt gradvis at de kan eksponere seg gjennom begivenheter. Mange har slitt med integritetsproblemer, men har etterhvert oppdaget at dette problemet ikke er så stort eller kan nyanseres.

Reduksjon av offentlig innsats?

– Teatret mottar 85% støtte til sine drifts- og lønnsutgifter av det offentlige. Dere ser ikke noen fare for at politikerne kan redusere sin innsats ved at private går sterkere inn?

– Vår avtale med teatret er klar: den ordinære drift og løpende virksomhet går helt utenom dette. Vi yter bidrag til tilleggsdimensjonen, investeringen i en utvidet fremtid. Hvis våre myndigheter ikke ser denne dimensjonen, vil det forbause oss. Et godt eksempel er hva Oslo-filharmonien er i dag – resultatet av Hydros innsats og Departementets ansvar for å gi musikerne anstendige lønninger så de ikke forsvant.

Sjekk også

“FINE FOLK = FINT RESULTAT”

Alt tyder på at den nye norske komedien 37 1/2 var en morsom film å …

Påskens musikk: Wagners Parsifal

Påske er høytid, og noe musikkk hører mer enn noe annet påsken til. Mens Bach …